Får de som har rett på det bostøtte? Kjennetegn ved faktiske og potensielle bostøttemottakere

Abstract

Mottar husholdningene som har rett på det bostøtte? Bostøtteordningen skal sikre at husholdninger med lave inntekter og høye boutgifter skal få et egnet sted å bo. Man er altså kvalifisert dersom inntektene er svært lave og boutgiftene er tilstrekkelig høye. Kun skattbare inntekter inkluderes i denne beregningen, mens skattefrie inntekter som f.eks. sosialhjelp ikke er inkludert. Det er en øvre grense på boutgiftene man får dekket. For leietakere er det først og fremst husleie som er en godkjent boutgift, mens det først og fremst er renter og avdrag og felleskostnader eller kommunale avgifter som regnes som utgift for eiere i denne sammenhengen. Noen grupper er utelukket fra å motta bostøtte. Den største av disse gruppene er studenter. De som søker bostøtte blir vurdert langs disse retningslinjene, men søker alle berettigede?

I denne rapporten blir det laget tre anslag på bostøtteberettigede i 2016. I det første anslaget brukes kun inntektene i beregningen av hvem som er berettiget. Grunnen til dette er at vi ikke har sikker informasjon om boutgifter for hele befolkningen. Anslaget gir et anslag på hvor mange som ville være berettiget om ikke boutgift hadde vært et kriterium i innvilgelse av bostøtte. I det andre anslaget estimerer vi likevel boutgifter basert på informasjon fra levekårsundersøkelsen EU-SILC. Mange av husholdningene som kvalifiserer til bostøtte etter disse anslagene har svært lav inntekt av flere grunner. Noen av disse kan ha oppholdt seg i Norge kun deler av året og ha inntekter fra utlandet som vi ikke kjenner til. Andre kan ha utvandret uten at det har blitt registrert. For å ta hensyn til dette lager vi et tredje anslag, der vi sier at husholdninger med samlet inntekt under 50 000 kroner ikke inngår i våre beregninger.

Ifølge anslag 1 ville 163 000 husholdninger kunnet fått bostøtte i 2016 om bare inntektskravet var tellende. Dette var 6,9 prosent av alle husholdninger. 143 000, eller 6,1 prosent, ville kvalifisere etter anslag 2, mens 123 000 eller 5,2 prosent ville kvalifisere etter anslag 3. 128 000 husholdninger fikk bostøtte i 2016. Nesten 60 prosent av bostøttemottakerne var regnet som berettiget i alle tre av våre anslag, men det var en betydelig andel som ikke var kvalifisert på noen av våre kriterier og likevel fikk bostøtte. Halvparten av husholdningene som var kvalifisert ifølge anslag 1 hadde fått bostøtte. Andelen bostøttemottakere var noe høyere blant dem som kvalifiserer etter anslag 2 og 61 prosent blant dem som kvalifiserte ifølge anslag 3. Avvikene oppstår bl.a. fordi Husbanken har lagt inntekter fra tidligere år til grunn for innvilgelse og på grunn av avvik i husholdningssammensetningen. Det viser at også at et betydelig antall antakelig ville fått bostøtte om de hadde søkt.

Det er særlig blant husholdningene som tjener aller minst vi finner mulige bostøtteberettigede som ikke har mottatt ytelsen. Nesten halvparten av husholdningene som kvalifiserer uten å ha mottatt bostøtte har yrkesinntekt som viktigste inntektskilde. Dette er særlig aleneboende som har så lav yrkesinntekt at de ifølge våre kriterier kvalifiserer til støtten. Også blant aleneboende pensjonister er det mange som kvalifiserer uten å ha fått bostøtte. Andelene som både har fått og kvalifiserer til bostøtte er likevel størst blant husholdninger som har andre overføringer som viktigste inntektskilde.

Mange enslige med barn kvalifiserer også til bostøtte. Det er i de mest sentrale kommunene vi finner flest kvalifiserte og Oslo har størst andel bostøtteberettigede av de store kommune. Leiere og husholdninger med innvandrere har også klart større andel som mottar bostøtte enn eiere og husholdninger uten innvandrere. Det er også klart større andel beregnede bostøtteberettigede blant vanskeligstilte på boligmarkedet enn ikke vanskeligstilte.