Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHjemås, Geir
dc.contributor.authorBeyrer, Svetlana
dc.contributor.authorHansen, Johannes
dc.contributor.authorSkjøstad, Othilde
dc.coverage.spatialNorwaynb_NO
dc.date.accessioned2019-11-05T12:44:20Z
dc.date.available2019-11-05T12:44:20Z
dc.date.issued2019-02-07
dc.identifier.isbn978-82-537-9885-1
dc.identifier.issn0806-2056
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2626620
dc.description.abstractRiktig bemanning i helsetjenesten er en forutsetning for et velfungerende helsevesen i Norge. Det er derfor viktig å følge med på både endringer i etterspørsel og i antall og sammensettingen av helsepersonell. Nye behandlingsmuligheter, flere eldre og høyere levealder i befolkningen vil få betydning for hvordan man vil planlegge helsetilbudet i framtiden. Det vil med stor sannsynlighet påvirke etterspørselen etter helsepersonell. For å kunne rekruttere og beholde flere i helsetjenesten, er det viktig å vite mer om hvem som tar helseutdanninger og hvilke valg de tar underveis i arbeidskarrieren. Denne rapporten beskriver dagens legeomfang og hvordan tre utdanningskull med leger har beveget seg i arbeidsmarkedet over tid. Formålet med analysen er å avdekke eventuelle trender som kan gi bedre forståelse av dagens omfang og tilbud av leger. Vi analyserer tre utdanningskull som avsluttet utdanningen i henholdsvis 2005, 2009 og 2013 for å se hvordan deres tilknytning til arbeidsmarkedet endres over tid. Utdanningskullene blir kartlagt 3, 7 og 11 år etter fullført utdanning. For utdanningskullene i 2009 og 2013 blir det færre målepunkter. Rapporten viser at utdanningskullene blir større og at veksten i første rekke skyldes at flere nordmenn reiser til utlandet for å gjennomføre legeutdanningen. For å beskrive dagens situasjon brukes tverrsnittsdata fra 2016. Statistikk over antall leger et bestemt år gir en beskrivelse av status over legeressurser dette året, imidlertid er det viktig å følge utviklingen over tid for å kunne forstå eventuelle langsiktige utfordringer. Dette kan gjøres med årlig statistikk over status. Rapporten viser at selv om det i dag er flest mannlige leger så vil dette bildet, hvis prosessene fortsetter, endre seg i løpet av få år. Alderssammensetningen blant leger viser at mannlige leger er betydelig eldre enn kvinnelige leger. I tillegg er det flest kvinner som gjennomfører legeutdanning, og denne andelen øker. Leger utdannet i Norge begynner oftere arbeidskarrieren i fylker som har et universitetssykehus sammenlignet med norske leger utdannet i utlandet. Denne rapporten viser er at denne forskjellen viskes ut over tid. Dette henger trolig sammen med kravet om spesialisering for leger. Etter endt utdanning bruker leger i snitt 8 år på å fullføre spesialistutdanningen. Dette gjør at legene uavhengig av bakgrunn må følge lignende løp for å bli spesialist.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherStatistisk sentralbyrånb_NO
dc.relation.ispartofseriesRapporter;2019/03
dc.subjectHELSEMODnb_NO
dc.subjectHelsepersonellnb_NO
dc.titleLegers arbeidssted og nyutdannede legers tilknytning til arbeidslivetnb_NO
dc.typeReportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Matematikk: 410::Statistikk: 412nb_NO
dc.source.pagenumber29nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel