Sysselsetting i Norge fra 2000 til 2017. Kan endringer i befolkningssammensetning forklare alt?

Abstract

Sysselsetting i Norge har falt fra 70,7 prosent i 2000 til 67,7 prosent i 2017. I denne analysen foretar vi en dekomponeringsanalyse av sysselsettingsutviklingen – og finner at endringer i befolkningssammensetning samlet sett i liten grad har bidratt til utviklingen. I likhet med tidligere studier finner vi likevel at effekten av endringer i alderssammensetning er negativ. Endringer i sammensetning av alder og innvandring bidro til å redusere sysselsetting med henholdsvis 2,5 og 0,5 prosentpoeng. Sett bort fra andre forhold kan dermed disse to variablene forklare hele reduksjonen i sysselsetting. Imidlertid finner vi at endringer i sammensetning av utdanning motveier bidragene fra alder og innvandring slik at effekten av endringer i befolkningssammensetning samlet sett er neglisjerbar. Videre viser vi at det i dekomponeringsanalyser som denne er viktig å ta hensyn til at endringer i ulike forklaringsvariable kan være gjensidig avhengig av hverandre. Dette kompliserer beregningen av enkeltvise marginaleffekter. Til slutt dokumenterer vi at det har skjedd viktige simultane endringer i gruppevise sysselsettingsandeler og befolkningsandeler. Eksempelvis finner vi at ikke bare ble det flere eldre blant personer i yrkesaktiv alder fra 2000 til 2017, det var også en økning i sysselsettingsandelene for de eldre. Våre resultater tyder på at endringer i befolkningssammensetning ville spilt en sterkere rolle i fravær av slike «simultaneffekter». Vår analyse gir et bidrag til å forstå utviklingen i sysselsetting over tid og måle virkningene av sammensetningsendringer på denne utviklingen.