| dc.description.abstract | Rapporten anslår hvor mye arbeidsinnsats som vil trengs for å dekke etterspørselen etter helse- og omsorgstjenestene (HO) frem til 2060. I tillegg fremskrives behovet for omsorgsboliger. Fremskrivninger av disse størrelsene er viktige for planlegging av kapasiteten i ulike typer HO-produksjon som i hovedsak er et offentlig ansvar. De er også nødvendige i analyser av offentlige finanser i et langsiktig perspektiv. Beregningsmetoden, som er benyttet flere ganger tidligere, legger særlig vekt på å fange opp kjønns- og aldersavhengigheten i bruken av ulike HO-tjenester. Befolkningen fordeles på grupper definert ved kjønn og ettårig alder. For hver HOtjeneste og hver befolkningsgruppe beregnes årsverk som produktet av tre faktorer: i) årsverk per bruker (standard/produktivitet); ii) brukere per person i gruppen (brukerfrekvens), og iii) antall personer i gruppen. Tallfestingen av faktorene (i) og (ii) er basert på individdata fra ulike registre.
Fremskrivningene kombinerer alternativer i Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivninger fra 2018 med ulike scenarier for i) helsetilstand, ii) tjenestestandard; iii) produktivitet, og iv) ulønnet familieomsorg. I vår «referansebane» kombinerer vi hovedalternativet i befolkningsfremskrivningene med 1 prosent årlig forbedring av tjenestestandardene, 0,5 prosent årlig arbeidsbesparende produktivitetsvekst, konstant familieomsorg tilsvarende 90 000 årsverk, og et gradvis fall i brukerfrekvensene for personer eldre enn 55 år som følge av antatt forbedring av helsetilstand. Denne bedringen er anslått på grunnlag av fallet i aldersspesifikke dødssannsynligheter i befolkningsfremskrivningene. I referansebanen vokser antall HO-årsverk fra 2017-nivået på vel 310 000 - 13 prosent av alle årsverk i norsk økonomi - til 415 000 i 2035, og videre til 618 000 i 2060 – en dobling av dagens nivå. Vi sammenligner disse anslagene med fremskrivninger i andre studier av samlet sysselsetting. Når man tar hensyn til anslag på positive sysselsettingsvirkninger av pensjonsreformen av 2011, impliserer våre fremskrivninger at HO-produksjonens sysselsettingsandel passerer 15 prosent i 2035 og 22 prosent i 2060. Dersom virkningene av pensjonsreformen nøytraliseres av andre effekter, blir disse andelene henholdsvis 18 og 29 prosent.
Bemanningsbehovet kan bli vesentlig høyere enn i referansebanen hvis utviklingen i helsetilstanden fremover ikke slår ut i reduserte brukerfrekvenser, hvis forskjellen mellom vekstratene for tjenestestandarder og produktiviteten øker, og/eller veksten i antall eldre blir enda sterkere enn i hovedalternativet. Bemanningsbehovet vil vokse saktere ved motsatte endringer i disse faktorene, og hvis familieomsorgen øker.
I våre fremskrivninger øker behovet for omsorgsboliger i takt med antall brukere av hjemmetjenester. I 2017 var det 44 529 beboere i alle typer omsorgsboliger sett under ett. I vår referansebane øker dette til 58 000 i 2035 og til 81 000 i 2060. Veksten i antall beboere i heldøgnsbemannede omsorgsboliger går fra 23 261 i 2017 til 30 000 i 2035 og 42 000 i 2060. Omsorgsboliger med heldøgnsbemanning må ikke forveksles med Omsorgsplasser med heldøgnsbemanning, som inkluderer plasser på heldøgnsbemannede omsorgsinstitusjoner.
Selv om fremskrivningene avhenger, til dels sterkt, av forutsetninger om usikre forhold, mener vi at det skal mye til for at ikke veksten i antall eldre og forventninger om flere og bedre offentlige HO-tjenester, fører til en betydelig vekst i etterspørselen etter HO-arbeidskraft. Det kan imidlertid bli vanskelig å dekke den anslåtte etterspørselen. Det er særlig to grunner til det: i) Arbeidskraften må i langt større grad enn hittil velge HO-sektoren som arbeidsplass; ii) sammen med vekst i andre offentlige utgifter kan dekking av HO-etterspørselen, kreve høyere skattesatser enn det som får politisk aksept. | nb_NO |
