dc.contributor.author | Leknes, Stefan | |
dc.contributor.author | Hjemås, Geir | |
dc.contributor.author | Holmøy, Erling | |
dc.contributor.author | Stølen, Nils Martin | |
dc.coverage.spatial | Norway | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2019-11-08T08:19:17Z | |
dc.date.available | 2019-11-08T08:19:17Z | |
dc.date.issued | 2019-09-16 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-537-9983-4 | |
dc.identifier.issn | 0806-2056 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2627306 | |
dc.description.abstract | Helse- og omsorgstjenestene (HO) i Norge er av betydelig størrelse og sysselsatte 310 000 årsverk i 2017. Tjenestene forventes å vokse i takt med at befolkningen øker og eldes. Med rimelige forutsetninger kan sektoren innen 2035 telle over 410 000 årsverk (Hjemås mfl. 2019). Det meste av tjenesteproduksjonen i HO-tjenesten skjer lokalt, i den enkelte kommune, eller i opptaksområdet til et av helseforetakene. Det motiverer for undersøkelser av hvordan den økte etterspørselen etter HO-tjenester fordeler seg utover landet.
I denne rapporten framskrives sysselsettingen i helse- og omsorgstjenester i hvert av helseforetakenes opptaksområde fram til 2035. I beregningene forutsettes gjennomsnittlig HO-tjenestebruk per kjønn og alder å være lik tall på nasjonalt nivå for 2017. I tillegg forutsettes at befolkningen utvikler seg som i SSBs regionale befolkningsframskrivinger fra 2018. Målet med analysen er å bidra med informasjon som trengs i beslutninger knyttet til utbygging av HO-kapasitet regionalt, målt ved behovet for HO-arbeidskraft. En viktig driver i beregningsopplegget er hvordan den regionale befolkningsutviklingen kan komme til å påvirke behovet lokalt.
Den regionale etterspørselen rettet mot HO-tjenester avhenger av befolkningens størrelse og sammensetning, spesielt med hensyn på alder og bosted. Bosettingsmønsteret i Norge blir stadig mer sentralisert, og forventet levealder stiger. Fortsetter dette mønsteret blir befolkningen stadig eldre med særlig mange eldre i sentrale strøk. HO-tjenestebruken øker markant med alder. Derfor får de sentrale stedene i Norge den høyeste framskrevne veksten i HO-årsverk. Mindre sentrale strøk har imidlertid den høyeste andelen eldre i 2017 og framskrevet for 2035. Regionale forskjeller i forsørgerbyrde for eldre, målt ved antall eldre i forhold til personer i typisk arbeidsfør alder, kan ha implikasjoner for lokal rekruttering til HO-sektoren.
Opptaksområdene til Ahus og Oslosykehusene, men også andre sentrale områder som Bergen og Vestre Viken, vil få den sterkeste framskrevne økningen i årsverk i HO-tjenesten. Fra 2017 til 2035 kan økningen bli på 33-44 prosent. Mindre sentrale områder som Sogn og Fjordane, Finnmark og Helgeland vil få den laveste framskrevne økningen på rett under 25 prosent. Økningen i framskrevne årsverk er spesielt stor i den kommunale omsorgstjenesten. | nb_NO |
dc.description.sponsorship | Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Statistisk sentralbyrå | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Rapporter;2019/26 | |
dc.subject | Helse- og omsorgstjenester | nb_NO |
dc.title | Regionale framskrivinger av etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, 2017-2035 | nb_NO |
dc.type | Report | nb_NO |
dc.description.version | publishedVersion | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Matematikk: 410::Statistikk: 412 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 40 | nb_NO |