| dc.description.abstract | Statistisk sentralbyrås Inntekts- og formuesstatistikk skal vise fordelingen av inntekter og formue blant landets husholdninger. Formuesstatistikken omfatter finansiell formue (for eksempel bankinnskudd, aksjer, obligasjoner) og realformue som boliger, hytter, biler og andre formuesobjekter. Internasjonale retningslinjer og anbefalinger på området inntekts- og formuesstatistikk, viser imidlertid til at pensjonsrettigheter må med i formuesstatistikken og synliggjøres i fordelingsanalyser. Til tross for dette er det fortsatt svært få land som har gode mål på pensjonsformue på individ- eller husholdningsnivå.
En grunn til at det er vanskelig å finne gode mål på pensjonsformue er at store deler av en persons pensjonsformue består av rettigheter til en framtidig utbetalt formue, som er vanskeligere å måle enn for eksempel bankinnskudd. Man kan si at pensjonsformue er nåverdien av den framtidige strømmen av pensjonsytelser. Størrelsen på den framtidige pensjonsytelsen avhenger primært av regelverket for pensjonsordningene, inntektshistorien og antall opptjeningsår, mens summen av ytelsene vil avhenge av lengden på pensjonsperioden, som igjen er avgrenset i hver ende av pensjoneringsalder og faktisk levealder. Dermed må det gjøres noen antakelser om pensjoneringstidspunkt og forventet levealder for hver enkelt. Forutsetningene som benyttes har betydning for verdien som beregnes.
I denne rapporten går vi først gjennom regelverket som ligger til grunn for beregningene i de ulike ordningene vi har beregnet pensjonsformue for. Dette gjelder primært alderspensjon i folketrygden og ytelsespensjoner i offentlig sektor. Ytelsespensjonsordningene i privat sektor har vi ikke gjort egne beregninger for, men basert oss på beregningene gjort av leverandørene. Videre drøfter vi hvor viktige de ulike forutsetningene er for verdien på, og fordelingen av, pensjonsformue. Vi finner at valget av diskonteringsrente er den klart viktigste forutsetningen for beregningene. Motivert ut ifra hensynet til sammenlignbarhet på tvers av ordninger, og da særlig med de private ytelsespensjonsordningene, har vi valgt en diskonteringsrente som er lavere enn den som er valgt i liknende beregninger for Eurostat og OECD. Ved å velge en ett prosentpoengs høyere diskonteringsrente ville den beregnede pensjonsformuen blitt 20 prosent lavere, og ved å velge den samme renten som Eurostat ville den blitt 35 prosent lavere. | nb_NO |
