Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLian, Bård
dc.contributor.authorNesbakken, Runa
dc.contributor.authorThoresen, Thor Olav
dc.contributor.authorJia, Zhiyang
dc.contributor.authorNygård, Odd Erik
dc.contributor.authorVattø, Trine Engh
dc.coverage.spatialNorwaynb_NO
dc.date.accessioned2019-11-08T08:42:06Z
dc.date.available2019-11-08T08:42:06Z
dc.date.issued2019-10-10
dc.identifier.isbn978-82-537-9999-5
dc.identifier.issn0806-2056
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2627322
dc.description.abstractI denne rapporten er ambisjonen å besvare spørsmålet om skattesystemet i 2019 er mer eller mindre omfordelende enn skattesystemet i 2013. Dette spørsmålet besvares ved å anvende skattesystemer i tidsperioden 2013–2019 på én og samme inntektsfordeling. Tidligere har vi anvendt samme metodikk for å vurdere omfordelingen ved skattepolitikken til den rødgrønne regjeringen (2005–2013). Nå vurderes utviklingen i skattenes omfordelende effekt i seks år under Solbergregjeringen. Vi spør oss derfor hva fordelingsvirkningen av skattesystemet på inntekt ville vært dersom vi erstattet dagens system med skatte- og avgiftssystemet fra 2013. I vurderingen av de ulike alternative skattesystemene anvender vi SSBs skatteberegningsmodeller, LOTTE-Skatt, LOTTE-Konsum og LOTTE-Arbeid. Når vi tar hensyn til endringer i både inntekts- og formuesskatt, skatt på forbruk (merverdiavgift og særavgifter), og dessuten endringer i arbeidstilbudet, konkluderer vi med at ulikheten i inntekt som følge av endringer i skatte- og avgiftssystemet har økt noe fra 2013 til 2019. Ser vi nærmere på hvordan enkeltendringer i inntekts- og formuesskatten har bidratt, finner vi at endringer i formuesskatten har hatt tilnærmet ingen effekt på inntektsfordelingen. Dette skyldes at en del har lav inntekt kombinert med relativt høy formue, slik at lettelsene i formuesskatten også har tilfalt en del husholdninger plassert nederst i inntektsfordelingen. Dersom vi i stedet rangerer etter netto formue, er lettelsene som forventet størst hos de med høyest formue. Den enkeltendring som har bidratt mest til svakere omfordeling av inntekt er den reduserte satsen på alminnelig inntekt, mens innføring av trinnskatt og justering av eierinntekter har trukket i motsatt retning. Videre viser det seg at å ta hensyn til arbeidstilbudsvirkninger i noe grad svekker omfordelingen av inntekt ytterligere. Samlet sett finner vi som nevnt at skatte- og avgiftssystemet har blitt noe mindre omfordelende i 2019 enn i 2013, men det må understrekes at effekten er svært moderat.nb_NO
dc.description.sponsorshipFinansdepartementetnb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherStatistisk sentralbyrånb_NO
dc.relation.ispartofseriesRapporter;2019/30
dc.subjectLOTTEnb_NO
dc.subjectSkattesystemetnb_NO
dc.subjectInntektsfordelingnb_NO
dc.titleEr skattesystemet mer omfordelende nå?nb_NO
dc.typeReportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Matematikk: 410::Statistikk: 412nb_NO
dc.source.pagenumber24nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel