| dc.description.abstract | Petroleumsnæringene er store og forholdsvis nye i Norge, men SSBs årsstatistikk for disse næringene – oljestatistikken – besto fram til 2016 av korte tidsserier som ikke ga et helhetlig bilde av utviklingen.
Datagrunnlaget og beregningene i oljestatistikken var lagt om flere ganger i løpet av historien. Dette ga i første omgang statistikk som bedre kunne beskrive petroleumsnæringene, og som dekket flere typer oljevirksomhet. Senere fikk redusert oppgavebyrde for næringslivet og tilpasninger til nasjonalregnskapet større vekt. Omleggingene førte også til at årgangene ikke var beregnet med like metoder, og det var usikkert hvor sammenlignbare de var.
Nå er det for første gang etablert historiske, sammenlignbare tidsserier for hovedstørrelsene i oljestatistikken – sysselsetting, lønnskostnader, produksjonsinntekter og -utgifter, netto verdiskapning og investeringer – der mikrodataene er tilrettelagt for analyser.
De historiske tidsseriene dekker næringene:
• utvinning av råolje og naturgass
• tjenester tilknyttet utvinning
• rørtransport
De omfatter hele perioden fra 1965 til 2017, med mikrodata som dekker perioden fram til 2014 og bakover så langt det ble funnet mikrodata. For utvinning var dette 1972, og noe senere for de andre petroleumsnæringene. For å gjøre tidsseriene komplette er hovedstørrelser fra nasjonalregnskapet og en eldre historisk oljestatistikk hentet inn for de eldste årgangene. I 2015 ble oljestatistikken lagt om på nytt, og fra dette året og framover er også kun hovedstørrelsene hentet inn.
De historiske tidsseriene er i hovedsak fri for brudd. To justeringer av næringen utvinningstjenester etter 2009, som følge av endrede populasjonsgrenser, gir imidlertid brudd som må tas hensyn til når tidsseriene skal tolkes.
Oljestatistikken består nå av de nye historiske tidsseriene. Tidsseriene skiller seg fra den gamle oljestatistikken på flere punkter fram til 2014, på grunn av reberegninger og korrigering av mikrodataene:
1) Forbruket av varer og tjenester – produktinnsatsen – er justert kraftig ned mellom 1981 og 2011, fordi internleveranser ikke lenger telles med.
2) Produksjonsverdien er justert betydelig – i hovedsak ned – fordi internleveranser ikke lenger telles med, mens endringer som følge av nytt datagrunnlag trekker opp.
3) Bearbeidingsverdien er justert opp, som følge av nytt datagrunnlag i beregningen av produksjonsverdi.
4) Investeringene er justert opp på grunn av endrede definisjoner.
Akkumulert gjennom alle år er bearbeidingsverdien innenfor utvinning oppjustert med 219 milliarder 2017-kroner, og investeringene med 116 milliarder. | nb_NO |
