| dc.description.abstract | Videreutdanningskomiteen ble oppnevnt av regjeringen i 1965 for å utrede all utdanning som bygde
på utdanning fra gymnas eller tilsvarende. En av komiteens anbefalinger var å utvide
studiekapasiteten utenfor universitetsbyene betydelig, både med hensyn til unges studieønsker og
distriktenes behov. Dette førte til oppbyggingen av desentralisert høyere utdanning og etableringen
av distrikts- og regionale høgskoler i landet. Målet var å gi alle mulighet til høyere utdanning,
uavhengig av oppvekststed. Desentralisert høyere utdanning skulle i tillegg gi distriktene tilgang på
høyt utdannede personer. Siden den gang har studentenes bosetting etter endt utdanning vært
tema for flere studier og offentlige utredninger.
Hovedformålet med dette prosjektet har vært å kartlegge uteksaminerte velferdskandidaters
studiested og bosted to og fem år etter endt utdanning i forhold til oppvekststedet. Med
velferdskandidater menes uteksaminerte fra barnehagelærer-, lærer-, sykepleier-, sosialarbeider-,
psykologi- og medisinutdanning. Kartleggingen tar sikte på å belyse i hvilken grad desentralisert
høyere utdanning fører til at kandidatene fullfører sin utdanning på oppvekststedet eller i
nærområder. Rapporten søker også svar på spørsmålet om høyt utdannede personer bosetter seg
på, og dermed tilfører høy kompetanse til oppvekststedet etter endt utdanning.
Publikasjonen er utarbeidet av Hossein Moafi som vil takke representanter fra Kunnskapsdepartementet for kommentarer og nyttige innspill, Nawid Fazli for tilrettelegging av
datagrunnlaget, Elisabeth Haraldsrud og Geir Nygård for viktige kommentarer under arbeidet med
denne rapporten. | en_US |
