Market work, child care and the division of household labour : Adaptations of Norwegian mothers before and after the cash-for-care reform

Abstract

Denne rapporten formidler resultatene fra et delprosjekt som inngår i Forskningsrådets omfattende evaluering av kontantstøtten. Rapporten tar for seg konsekvenser på tre sentrale områder: mødres yrkesaktivitet, valg av barnetilsyn og arbeidsdelingen i familien. Utgangspunktet for analysene er en modell der mødre antas å velge yrkestilpasning og barnetilsyn samtidig. Det skilles mellom fem ulike valgalternativer: heltid/barnehage, heltid/ikke barnehage, deltid/barnehage, deltid/ikke barnehage og ikke i arbeid. Formålet er å studere hva som forklarer mødres ulike tilpasninger og hvordan valgene kan ha blitt påvirket av innføringen av kontantstøtten. Datagrunnlaget for analysene er to representative utvalgsundersøkelser om Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltaking og økonomi som SSB gjennomførte for Barne og familedepartementet våren 1998 og 1999. Som en første tilnærming estimeres modellen basert på et tverrsnitt av mødre med barn i kontantstøttealder (1-2) år i henholdsvis 1998 og 1999, dvs. rett før og rett etter innføringen av kontantstøtten. Analysene tyder på at effektene av enkelte forklaringsfaktorer har endret seg en del i perioden. Det kan, alt annet likt, tas som et tegn på at kontantstøtten har hatt betydning, og det gjelder spesielt for effekten av utdanning.