Barn i husholdninger med lav inntekt. Omfang, utvikling, årsaker

Abstract

Denne rapporten er utført på oppdrag av Barne- og familiedepartementet og har som formål å belyse forekomsten av lavinntekt blant barn i Norge. Det er hovedsakelig benyttet en tradisjonell tilnærming til temaet, der lavinntekt blir definert ut i fra relativ avstand til det generelle inntektsnivået i befolkningen (medianinntekten). Rapporten beskriver utviklingen i andelen barn med husholdningsinntekter under ulike lavinntektsgrenser i perioden 1986 til 1998. Det er imidlertid ikke tilfredsstillende å bare studere forekomsten av lavinntekt ett enkelt år. For å tallfeste hvor mange barn som har vedvarende lav husholdningsinntekt er det benyttet paneldata. Dette gjør det mulig å følge inntektsutviklingen for de samme barna over flere år. Analysen viser at den generelle inntektsutviklingen til barnefamilier var meget god på slutten av 1990-tallet, og det var husholdninger med de yngste barna som hadde størst inntektsvekst. Den gode inntektsutviklingen til barnefamiliene ser også ut til å spredt seg til de barna som befinner seg nederst i inntektsfordelingen. Dersom en tar det for gitt at store husholdninger har betydelige stordriftsfordeler (kvadratrotskalaen), finner vi en nedgang i andelen barn i lavinntektsgruppen etter 1994. Dersom vi antar at stordriftsfordelene er små (OECD-skalaen), er bildet mer preget av stabilitet, selv om vi også her ser en nedgang i slutten av perioden.