Kommunal variasjon i omsorgstjenester

Abstract

Rapporten beskriver dekningsgrad og omfang av ulike typer pleie- og omsorgstjenester, og hvordan dette varierer mellom ulike kommunegrupper. Datagrunnlaget er IPLOS-registret, som har informasjon om alle mottakere av pleie- og omsorgstjenester i norske kommuner. Rapporten omhandler også avslag og ventetid, og dette er IPLOS-opplysninger som tidligere ikke har vært brukt til statistikkformål. Det er avdekket noen svakheter i datagrunnlaget, og opplysningene om avslag og ventetid bør derfor betraktes som foreløpige. Analyseenheten er kommunegruppene utviklet for KOSTRA (kommune-statrapporteringen). Grupperingen er basert på opplysninger om folketall, bundne kommunale utgifter og frie kommunale inntekter per innbygger, se kapitel 4.1 for mer informasjon. Dekningsgrad For noen tjenestetyper ser det ut til å være en sammenheng mellom kommunegruppe og dekningsgrad. Kommunegrupper med høye frie inntekter har høyest dekning av praktisk bistand til daglige gjøremål. Kommunegrupper som består av små kommuner har høyest dekning av hjemmesykepleie. Oslo og kommunegruppen som består av storbyene Bergen, Trondheim og Stavanger har lavest dekning av hjemmesykepleie for eldre 80 år og over. Kommunegrupper med høye bundne kostnader ser ut til å ha høyest dekning av langtidsplasser i institusjon. Ellers har både Oslo og gruppen med de tre andre storbyene høyere dekning av langtidsplasser for dem som er 80 år eller eldre enn landsgjennomsnittet. Derimot har Oslo og de tre andre storbyene lavest dekning av boliger med heldøgns bemanning, og har også lavest dekning av andre boliger til eldre 80 år og over. Alle grupper som består av små kommuner har høyere dekning enn landsgjennomsnittet for boliger uten heldøgns bemanning. Tidsbegrenset opphold i institusjon ser ut til å være forholdsvis høyt prioritert i gruppen som består av Bergen, Trondheim og Stavanger. Forskjellene mellom kommunegruppene er ellers ikke så store for denne typen tjenester. Også for en del andre typer tjenester ser det ut til å være omtrent samme dekningsgrad i alle kommunegrupper. Dette gjelder avlastning i og utenfor institusjon og brukerstyrt personlig assistent. Dekningsgraden for praktisk bistand i form av opplæring i daglige gjøremål og støttekontakt ser ut til å være høyest i kommunegrupper som består av mellomstore kommuner. Omfang av tjenestene Det er vanskelig å se noen systematisk sammenheng mellom kommunegruppe og omfanget av hjelpen som tildeles til brukere av ulike tjenestetyper (timer per uke). Det kan blant annet skyldes ulik praksis i hvordan man registrerer timer. Kommunegrupper som består av små kommuner har ganske få brukere med registrerte timer på noen av de tjenestene som har få brukere på landsbasis, som BPA eller avlastning. Da kan noen brukere med ekstremt mange timer trekke opp gjennomsnittet for en hel kommunegruppe. De resultatene som er presentert her kan være utgangspunkt for nærmere undersøkelser. For de tjenestetypene som er mest utbredt er det relativt lite variasjon mellom kommunegruppene i antall tildelte timer per uke. Det gjelder praktisk bistand til daglige gjøremål og hjemmesykepleie. Men i kommunegrupper som består av små og middels store kommuner gis det betydelig flere timer hjemmesykepleie til mottakere med omfattende bistandsbehov enn i Oslo og de andre storbyene Rapporter 2015/44 Kommunal variasjon i omsorgstjenester Statistisk sentralbyrå 5 For tjenester som støttekontakt og omsorgslønn er det bemerkelsesverdig lite variasjon mellom kommunegruppene. Det ser ut til å ha etablert seg en praksis med å gi i gjennomsnitt 4 timer per uke i støttekontakt og 10 timer per uke til de som får omsorgslønn. Avslag Nesten alle, eller om lag 99 prosent av søknadene ble innvilget, mens bare i overkant av 1 prosent av søknadene endte i avslag. Dette er basert på opptelling av alle vedtak i løpet av 2014, og vi vet ikke noe om hvilken praksis kommunene har for å registrere søknader. Dette er noe som bør undersøkes nærmere. Analysen kan ikke si noe om hvor vidt avslagene er «absolutte» i den forstand at søkeren ikke har fått noe hjelp, eller om avslaget betyr at søkeren har fått mindre omfattende hjelp enn han/hun ønsker. Nesten alle søknadene om hjemmesykepleie og praktisk bistand blir innvilget. Avslagsandel for langtidsopphold i institusjon er noe høyere. Ventetid Ventetid er beregnet på grunnlag av antall dager mellom vedtaksdato og startdato for tjenesten. Det har ikke vært mulig å beregne ventetiden fra søknadsdato til startdato, fordi det mangler datering for en betydelig andel av søknadene. Ventetidsberegninger er ikke publisert tidligere, og det må arbeides med forbedring av kvaliteten til datovariablene før det kan lages offisiell statistikk på dette området. Negativ ventetid er betegnelsen for innvilgelser hvor tjenesten tilsynelatende starter før det er fattet et formelt vedtak. Det dreier seg om ca. 30 prosent av datagrunnlaget. Negativ ventetid er ikke tatt med i analysen, siden det gjenstår en del arbeid med kvalitetssikring av datovariablene. Vi vet imidlertid at i mange kommuner blir tjeneste startet hos mottakeren før det formelle vedtak blir fattet. Det gjelder mottakere som trenger et tiltak raskt. Negativ ventetid kan være et positivt tegn på at kommunene handler raskt, men det kan også skyldes feil i registrering av datoer. For alle typer tjenester sett under ett ble ca. 83 prosent av vedtakene iverksatt innen 15 dager. Tjeneste ble iverksatt innen 15 dager for to tredjedeler eller mer av vedtakene for alle typer tjenester, med unntak av avlastning i institusjon. Avlasting i institusjon skiller seg ut med den lengste ventetiden. Det var relativt få som ventet lenge på grunnleggende tjenester som hjemmesykepleie og vanlig praktisk bistand. Om lag en av fem ventet mer enn 30 dager på viktige tjenester som langtidsopphold i institusjon og omsorgsbolig. Generelt er det færre med lang ventetid i små enn i mellomstore og store kommuner. Variasjonen mellom kommunegruppene i andel med lang ventetid er forholdsvis liten for de mest utbredte tjenestetypene, som praktisk bistand og hjemmesykepleie. Andel med lang ventetid på langtidsopphold i institusjon varierer fra 6 prosent i noen av de små kommunegruppene til 24 prosent i Bergen, Trondheim, Stavanger. Det er størst variasjon i ventetid mellom kommunegruppene for tjenestene avlastning (i eller utenfor institusjon) og omsorgsbolig.