Kommunale helse- og omsorgstjenester 2014 : Statistikk om tjenester og tjenestemottakere

Abstract

Denne rapporten presenterer tall fra IPLOS-registeret for perioden 2007-2014. Siden 2007 har antall mottakere av helse- og omsorgstjenester økt med om lag 11 prosent. I 2014 var det 341 330 unike mottakere av helse- og omsorgstjenester, eller 6,6 prosent av hele befolkningen i Norge. I 2007 var det til sammenligning 305 684 mottakere av slike tjenester gjennom året, eller 6,5 prosent av hele den norske befolkningen. Det var 60 prosent kvinner blant mottakerne i 2014, omtrent som i de to foregående årene, men en nedgang siden 2007. Andelen menn som mottar tjenester er økende, noe som først og fremst skyldes at levealderen for menn øker. Det er særlig blant dem over 80 år at det er et stort flertall av kvinner. I aldersgruppene fra 18 til 66 år er det nesten like mange menn som kvinner, og blant unge under 18 år er det flere gutter enn jenter blant mottakerne. Nær fire av ti mottakere av omsorgstjenester er under pensjonsalderen (38 prosent), og denne andelen har økt med 6 prosentpoeng siden 2007. I 2014 var videre en av fire mottakere under 50 år (24 prosent) og en av tjue (5 prosent) under 18 år. I tillegg til mottakere som hadde plass i institusjon, mottok helsetjenester i hjemmet (tidligere hjemmesykepleie) eller praktisk bistand (tidligere hjemmehjelp), er også mottakere som kun mottok tiltak som trygghetsalarm, omsorgslønn, avlastning, støttekontakt eller dagsenter inkludert i disse tallene. I aldersgruppen 67-79 år er det 12,6 prosent som har fått helse- og omsorgstjenester. Antallet brukere og andelen som mottar omsorgstjenester øker med alderen. I aldersgruppen 80-89 år er over halvparten brukere av slike tjenester, mens det blant de i aldergruppen 90 år og eldre er over 90 prosent som mottar en eller flere tjenester. Svært mange tjenestemottakere mottar mer enn en tjeneste i løpet av året. Det kan være flere forskjellige tjenester som mottas samtidig. Det kan også være tjenester som har vært mottatt flere ganger, men med opphold imellom innenfor året. I tillegg forekommer det kombinasjoner av slike tilfeller. I alt har tjenestemottakerne mottatt 771 373 vedtatte tjenester i løpet av 2014. Brorparten av tjenestene mottas av de over 67 år. Nær to av ti tjenestemottakere (19 prosent) bor i en institusjon eller en bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet. En av ti bor i en bolig som kommunen stiller til disposisjon, og noen av disse boligene har fast personell deler av døgnet. De aller fleste mottakere av helse- og omsorgstjenester, sju av ti, bor imidlertid i en vanlig bolig. Hver fjerde mottaker med omfattende bistandsbehov bor i en vanlig bolig. Blant tjenestemottakere med langtidsopphold i institusjon er bare 1 prosent yngre enn 50 år, mens 76 prosent er 80 år eller eldre. Mottakere over 90 år har klart størst bistandsbehov, i det 34 prosent av dem har omfattende bistandsbehov. Mottakere 0-17 år har nest høyest andel med omfattende bistandsbehov, på 28 prosent. Ellers varierer andelen som har omfattende bistandsbehov fra 17 til 23 prosent i de andre aldersgruppene. Andelen som har omfattende bistandsbehov er klart større blant yngre mottakere av hjemmetjenester enn blant eldre. Det har sammenheng med at eldre med omfattende bistandsbehov ofte får langtidsopphold i institusjon. Samtidig er det et mål å unngå langtidsplass i institusjon for yngre mottakere, og spesielt gjelder dette dem som er under 50 år. Ved utgangen av 2014 var det 46 prosent av alle tjenestemottakere som mottok en eller annen form for ubetalt privat hjelp. Sammensetningen av tjenestetilbudet endret seg lite i perioden 2009 til 2014. Det kan se ut til at den langsiktige tendensen til at relativt flere får hjemmesykepleie og færre får bare praktisk bistand fortsetter. Men endringene fra ett år til et annet er små, og hovedinntrykket er stabilitet.