Undersøkelse om bibliotekbruk 2015

Abstract

I denne rapporten presenteres hovedresultatene fra en landsomfattende undersøkelse om folks bruk av bibliotek 2015. Der det er naturlig sammenlignes resultatene med tidligere undersøkelser om bibliotekbruk i 1998 og 2005. Fire av ti har besøkt et folkebibliotek siste året, mot om lag fem av ti i 2005. Reduksjonen er spesielt stor for aldersgruppene under 45 år, og særlig for aldersgruppen 16-24 år hvor en nesten en av fire færre enn i 2005 oppgir å ha besøkt et folkebibliotek siste 12 måneder. For hele populasjonen synes verken innvandringsbakgrunn eller husholdningsinntekt å ha noen betydning. Samtidig med synkende besøkstall har flere benyttet seg av bibliotekets nettjenester, både i og utenfor bibliotekets lokaler. Spesielt er bruken økende fra andre lokasjoner og for aldersgruppene under 45 år. Det er en markant nedgang i tradisjonell bruk av bibliotekene for alle grupper. Samtidig ser vi tendenser til at bibliotekene brukes til andre aktiviteter: En tredel oppgir å ha sett utstillinger på folkebibliotek siste året, mens en av fire har vært på møter, forestillinger, kurs, debatter og liknende arrangert av biblioteket. Spesielt ser vi dette blant bruker i aldersgruppene 45 år og eldre. Bibliotekbrukerne synes å være minst like tilfreds med ulike bibliotektjenester nå som tidligere. Bibliotek i nærområdet er å foretrekke i forhold til større bibliotek sentralt i kommunen. Spesielt gjelder dette for kvinner og de eldste i utvalget. Selv om andelen bibliotekbrukere synker i befolkningen generelt, benyttet to tredeler av barn og unge folkebiblioteket siste 12 måneder. Det er liten forskjell mellom jenter og gutters bibliotekbruk, men om foreldrene selv bruker biblioteket virker forsterkende på barnas bruk. Færre studenter bruker folkebibliotek i dag enn for ti år siden. Fortsatt bruker halvparten av studentene folkebiblioteket og kvinnelige studenter benytter seg av tilbudet i vesentlig større grad enn de mannlige. Studenter bruker folkebibliotekets nettjenester i større grad enn befolkningen ellers, men vi finner ikke i samme grad en økning i bruken som for befolkningen ellers siden 2005. Studenter benytter også folkebibliotekene annerledes enn befolkningen ellers. For de fleste aktiviteter er det en reduksjon i bruken. Unntakene er lekselesing, studier og gruppearbeid, samt møter og forestillinger og lignende som øker. De aller fleste studenter bruker fortsatt fag- og forskningsbibliotek. Besøkshyppigheten har gått noe ned de siste 10 årene. Spesielt er bruken høy blant de yngste, heltidsstudenter og de som følger undervisningen ved lærestedet. Studentene bruker fag- og forskningsbibliotekene først og fremst for pensum og supplerende materiale. Bibliotekbrukere benytter andre kulturinstitusjoner, som konserter og museer, i større grad enn andre. Vi finner også at leseaktiviteter knyttet til lesing av bøker, ukeblader, tidsskrifter, og ikke minst høytlesingsaktiviteter for barn, skjer hyppigere blant bibliotekbrukere enn andre, mens medievaner ellers, som f. eks. TV-titting, avislesing og bruk av Internett, er som for befolkningen ellers.