Show simple item record

dc.contributor.authorSandnes, Toril
dc.contributor.authorØstby, Lars
dc.coverage.spatialNorgeen_US
dc.date.accessioned2022-08-08T06:55:43Z
dc.date.available2022-08-08T06:55:43Z
dc.date.issued2015-05
dc.identifier.issn0806-2056
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3010504
dc.description.abstractFamilieinnvandringen, det vil si personer som får opphold på grunnlag av familierelasjoner til noen i Norge, sto for 40 prosent av den ikke-nordiske innvandringen til Norge i perioden 1990-2013. Denne typen innvandring har økt; det kom fire ganger så mange familieinnvandrere i 2013 som i 1990. Vi deler ofte familieinnvandrere i to grupper; de som kommer for å gjenforenes med familie og de som kommer for å etablere familie. I perioden som er omtalt har seks av ti familieinnvandrere kommet for å gjenforenes med familie, fire av ti for å etablere familie. Det er særlig antallet gjenforeninger som har økt etter tusenårsskiftet, først og fremst på grunn av den økte arbeidsinnvandringen fra nye EØSland. Antallet familieetableringer har vært stabilt. Flertallet av dem som kommer for å etablere familie, gifter seg med personer som ikke er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Sju av ti av dem som kommer for å gifte seg med personer uten innvandrerbakgrunn, er kvinner. Antallet som kommer for å etablere seg med norskfødte med innvandrerforeldre er lavt, i underkant av 200 årlig etter årtusenskiftet, dette til tross for at det blir stadig flere ugifte voksne i denne befolkningsgruppa. Omtrent halvparten av disse har kommet til norskfødte med pakistansk bakgrunn. Antallet familieetableringer har ikke økt i takt med at det er blitt flere unge ugifte norskfødte med pakistanske foreldre. At familieetableringene blant unge norskfødte med innvandrerforeldre ikke øker, henger trolig sammen med at det er blitt mindre vanlig å gifte seg i ung alder blant norskfødte med innvandrerforeldre, samt at de som gifter seg oftere finner ektefelle i Norge. Når det gjelder alder på begge partene ved familieetablering, er det langt flere som er under 24 år blant dem som kommer enn det er blant referansepersonene. Av alle som kommer gjennom familieetablering i alderen 18-23 år i 2013 var det 13 prosent som kom til en referanseperson som også var under 24 år. Effekten av en eventuell 24-årsregel, som nedre grense for familieetablering, vil trolig bli at de rundt 170 unge referansepersonene (i alderen 18-23 år) som fikk etablering i 2013 måtte utsette sin familieetablerering i noen år, til de ble 24 år. Effekten for de 601 familieetablerte (i alderen 18-23 år) som flyttet hit i 2013 ville vært at de måtte ha ventet med å komme til de var gamle nok. 200 av dem måtte eventuelt ventet ett år, 270 måtte ventet to-tre år. Det antas fra tid til annen at det inngås en del proformaekteskap i Norge. Ett eksempel på mistanke om dette så vi da det våren 2014 kom påstander om at et stort antall menn fra visumpliktige land, med tidligere avslag på asyl eller andre søknader om opphold i Norge, kontaktet innvandrerkvinner fra nye EØS-land for å inngå ekteskap og på den måten få opphold her. Analyser av registerdata viser at det alt i alt er få ektepar med slik bakgrunn, slik at fenomenet neppe kan være særlig utbredt.en_US
dc.description.sponsorshipBarne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har finansiert rapporten.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherStatistisk sentralbyråen_US
dc.relation.ispartofseriesRapporter;2015/23
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleFamilieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2013en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.source.pagenumber57en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 4.0 Internasjonal