Langsiktige utfordringer i offentlig tjenestepensjon

Abstract

Pensjonsreformen fra 2011 er nå innarbeidet på mange områder. Spesielt er reformen gjennomført slik at alderspensjonen langt på vei fungerer som sparing til alderdommen, ved at en beregnet pensjonsformue skal fordeles på forventet antall år som pensjonist. En viktig virkning er at veksten i pensjonsutgiftene som følge av økt levealder dempes. Pensjonssystemet kan dermed på en automatisk måte motvirke betydningen av levealdersutviklingen, som kanskje er den viktigste usikre faktoren for den framtidige veksten i pensjonsutgiftene. Samtidig kan mange tilpasse seg den forventede innstrammingen gjennom enten å velge lavere pensjonsytelser eller utsatt pensjonering, noe som også trolig vil bidra til økt sysselsetting blant eldre arbeidstakere. I offentlig sektor ble det i 2009 framforhandlet en avtale om tilpasninger i tjenestepensjonen i lys av pensjonsreformen. Viktige punkter i denne avtalen er ikke endelig utformet, og må på plass i løpet av de nærmeste årene. Dette omfatter blant annet nye regler for samordning av offentlig tjenestepensjon og folketrygden, samt en utfasing av en delvis skjerming mot levealdersjusteringen. Samtidig innebærer avtalen at offentlig sektor står utenfor viktige deler av pensjonsreformen. Offentlige ansatte vil bli omfattet av de viktigste innsparende elementene i reformen, spesielt etter noen tiår. Imidlertid kan offentlige ansatte gå av tidligere med færre konsekvenser enn ansatte i privat sektor, mot at de heller ikke i samme grad kan kompensere innstrammingen gjennom utsatt pensjonering. De eldre årskullene kan fortsatt benytte ordningene for tidligpensjonering uten å få store reduksjoner i pensjonsytelsene som alderspensjonister. Hvis levealderen fortsetter å øke, vil de yngre kullene bli stilt overfor et valg mellom høy pensjonsalder eller lave pensjonsytelser som alderspensjonist. Offentlige ansatte født etter 1970 må trolig jobbe til de er opp i 70-årene for å oppnå full pensjon, årskull som allerede er godt i gang med sine yrkeskarrierer. Rapporten gir en oversikt over de delene av regelverket som foreligger, samt ulike skisser til hvordan videre tilpasninger og eventuelt mer omfattende endringer kan komme til å bli gjennomført. Videre beskrives hvordan og i hvilken grad forhandlingsløsningen fra 2009 vil skape utfordringer på sikt, basert på typeeksempler. Selv om utfordringene med dagens system blir tydelige først om noen år tar det lang tid å endre et pensjonssystem på en lovlig og fornuftig måte, og Rapporten drøfter hvorfor et langsiktig tidsperspektiv er viktig.