Effektive satser for næringsstøtte 1998 : Beregninger som inkluderer skatteutgifter

Abstract

Denne rapporten belyser den norske næringsstøttens størrelse og sammensetning i 1998 ved hjelp av såkalte effektive støtterater, ERA (Effective Rates of Assistance). ERA måler den prosentvise effekten av næringspolitikken på næringenes evne til faktoravlønning. Analysen inkluderer støtte i form av subsidier over statsbudsjettet, i form av toll og andre handelspolitiske tiltak og i form av prispolitikken overfor elektrisk kraft. I denne studien er skatte- og avgiftspolitikken overfor en næring bare betraktet som negative bidrag til næringsstøtten i den grad næringen er underlagt såkalte skattesanksjoner, dvs. blir strengere skattemessig behandlet enn de generelle reglene skulle tilsi. Relativt gunstigere skatte- og avgiftsregler, såkalte skatteutgifter, betraktes som støttebidrag. Systemet vi sammenligner med, der ingen særordninger gjelder, er basert på normsystemet definert i Nasjonalbudsjettet 2000 (Finans- og tolldepartementet (1999)). Hovedprinsipper er at innsatsvarer ikke skal ilegges fiskale avgifter, skatteobjekter for øvrig skal underlegges uniforme satser, mens miljøeksternaliteter skal avgiftskorrigeres. I følge beregningene var jordbruket, næringsmiddelindustriene (unntatt produksjon av fiskevarer), produksjon av metaller og bygging av skip de mest støttede konkurranseutsatte næringene i 1998. For de to førstnevnte næringene var skjermingsstøtte og subsidieoverføringer dominerende støtteformer. Produksjon av metaller fikk sin støtte først og fremst i form av fritak for forbrukeravgift på elektrisk kraft, fritak for CO2-avgifter på kull og koks, samt gunstige kraftkontrakter. Kontraheringsstøtten gir hovedbidraget når det gjelder bygging av skip. ERA-begrepet er bare meningsfylt for konkurranseutsatte næringer, men de underliggende beregningene kan også identifisere næringspolitikkens virkninger for skjermede næringer. Blant disse er det de innenlandske transportnæringene som får positiv effekt av næringsstøtten, først og fremst gjennom fritak eller reduserte satser i skatte- og avgiftspolitikken.