| dc.description.abstract | Dette er første rapport fra et prosjekt som gjøres av Statistisk sentralbyrå (SSB) for Utlendingsdirektoratet (UDI). Hensikten
med rapporten er å beskrive de flyttingene som flyktninger foretar etter at de er blitt bosatt i en kommune. Det videre
målet med prosjektet er å etablere en monitor for dette.
Flyktninger bosettes i de fleste av landets kommuner. De overordnete målene for bosettingspolitikken er:
1. At den enkelte flyktning skal bli selvhjulpen så fort som mulig
2. At tilbakevendingsperspektivet skal ivaretas der det er et aktuelt alternativ
3. At sekundærflyttingen skal være så liten som mulig
Det siste punktet er hovedtema for denne rapporten.
Rapporten gir en kritisk gjennomgang av statistikkgrunnlaget, og nevner tiltak som kan settes i verk for å bedre dette
grunnlaget. Uten gode nok data, er det ikke mulig å etterprøve i hvilke grad målene for bosettingspolitikken nås. Et bedret
datagrunnlag vil også ha stor betydning for å følge innvandrernes integrasjon.
Rapporten omtaler flyktningene som var i landet ved inngangen til 1990, og hvor de gjenfinnes i 1995 og 1999. I 1990
hadde vi nesten 34 000 flyktninger. Halvparten av dem var fra Vietnam, Iran eller Chile. Et flertall var mellom 20 og 34 år,
og i denne gruppen var det over dobbelt så mange menn som kvinner. Nesten hver fjerde flyktning bodde i Oslo. I nord var
det færrest flyktninger, i forhold til folketallet halvparten av landsgjennomsnittet. | en_US |
