Fordelingseffekter av elektrisitetsavgift belyst ved ulike fordelingsbegreper

Abstract

Formålet med denne studien er å vise betydningen av valg av fordelingsbegrep for resultatene fra analyser av fordelingseffekter av elektrisitetsavgift. Med fordelingseffekter mener vi endringer i levekår. Levekårene kan ikke observeres, og vi har derfor fokusert på ulike inntektsbegreper. Inntekt er et viktig element i husholdningenes levekår. Fordelingseffektene studeres ved å fokusere på alminnelig inntekt før og etter skatt, pensjonsgivende inntekt før og etter skatt samt total forbruksutgift. Vi studerer hvordan økningen i utgifter til elektrisitet som følge av en proporsjonal økning i elektrisitetsavgiften, påvirker husholdninger i ulike inntektsgrupper. Resultatene viser at byrden av en slik avgiftsøkning, målt ved endring i budsjettandelen til elektrisitet, avtar med inntekt uansett hvilket fordelingsbegrep vi benytter. Ved å beregne ulikhetsmål for inntekt fratrukket elektrisitetsutgift både før og etter avgiftsøkningen, har vi funnet at ulikhetsmålene blir signifikant forskjellige avhengig av hvilket fordelingsbegrep som benyttes. Endringen i ulikhet som følge av en proporsjonal økning i elektrisitetsavgiften på 10 prosent blir ikke signifikant. Alle de fem fordelingsbegrepene vi studerer har svakheter i forhold til at viktige komponenter for økonomiske levekår ikke fanges opp, og ingen av disse fordelingsbegrepene peker seg spesielt ut i positiv eller negativ retning for bruk i fordelingsanalyser. Vi har benyttet data for elektrisitetsutgift og total forbruksutgift fra Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser for 1990 til 1994, samt data for elektrisitetspriser og inntekt som er koblet til data om de husholdningene som er med i forbruksundersøkelsene.