Boligkonsum og husholdningsstruktur : Livsfase- og generasjonsendringer i perioden 1973-1997

Abstract

Siktemålet med analysene i denne rapporten har vært å se endringene i boligkonsum (eierforhold og boligstørrelse) og boligkarrierer i perioden 1973-1997 i sammenheng med demografiske endringer, bl.a. i familietableringsprosessen og i husholdsstrukturen generelt. Datagrunnlaget er hentet fra levekårsundersøkelsene 1973-1997. Vi har belyst utviklingen på personnivå og har sett endringene både i et aldersfaseperspektiv og i et generasjonsperspektiv. I aldersfaseperspektivet har vi fulgt - og sammenlignet - utviklingen i boligkonsum for ulike aldersgrupper gjennom hele perioden etter å ha gruppert intervjupersonene i de ulike levekårsundersøkelsene etter alder i tiårs grupper (20- 29, 30-39 osv. til 70-79 år). I generasjonsperspektivet har vi fulgt utviklingen i boligkonsum innenfor ulike fødselskull. Her har vi gruppert intervjupersonene fra de ulike undersøkelsene etter fødselsår i faste tiårs fødselskohorter (1921- 1930, 1931-1940 osv.). I disse analysene har vi satt sammen observasjoner fra ulike undersøkelser på en slik måte at det er mulig å følge utviklingen med alder, dvs. avdekke karrierer, innen ulike fødselskohorter. Dette gjør at vi i noen grad har kunnet sammenlikne yngre og eldre fødselskohorter på, og gjennom, sammenliknbare alderstrinn og aldersfaser av livsløpet. I begge tilfellene har vi vært særlig opptatt av belyse endringer i situasjonen for unge i aldersfasen 20-29 år. Analysene viser at den generelle veksten i eierandel og boligstørrelse i perioden 1973-1997 har hatt noe ulik karakter aldersgruppene og generasjonene imellom. Nesten alle aldersgrupper hadde en betydelig vekst gjennom hele perioden. Aldersgruppen 20-29 år hadde derimot omtrent den samme gjennomsnittlige boligstørrelse og eierandel i 1973 som i 1997, når denne aldersgruppen sees under ett. Andelen unge barnefamilier har imidlertid falt betydelig i samme periode, og andelen unge som bor alene har steget sterkt. Når det tas hensyn til disse relevante endringene i husholdningsstørrelsen, og dermed boligbehovet, har unge hatt en minst like god utvikling i boligstørrelse på 1970- og 1980-tallet som gjennomsnittet i befolkningen. På 1990-tallet har imidlertid utviklingen, selv målt ved rom per husholdningsmedlem, vært negativ både sammenlignet med andre aldersgrupper og absolutt sett. Kohortanalysene viser at yngre kohorter stort sett har nådd et høyere boligkonsum enn eldre ved samme alder. Målt ved rom per husholdningsmedlem har dagens unge og nyetablerte hatt en gunstigere start på boligkarrieren enn hva eldre generasjoner hadde. Men de yngre kohortene mistet forspranget på sine forgjengere utover på 1990-tallet. Inntrykket av at unge og yngre generasjoner har sakket litt akterut i konsumutviklingen på 1990-tallet ser ikke ut til å bero på preferanser. Den økte studentandelen og urbaniseringen blant unge har imidlertid hatt en viss betydning.