Utenlandske leger og sykepleiere i Norge

Abstract

Leger Tallet på utenlandske leger som kommer til Norge for å arbeide, har økt jevnt fra 1995 til 1998, bortsett fra en mindre nedgang i 1996. Økningen var særlig kraftig fra 1998 til 1999, noe som først og fremst gjaldt danske og svenske leger med et såkalt D-nummer som identifikasjon i personregisteret. Personer som tildeles D-nummer planlegger å ikke bli lenger enn 6 måneder i Norge. Tallet på tyske leger økte markant fra 1995 til 1998, men gikk kraftig ned i 1999. I større grad enn leger fra andre europeiske land har tyske leger vanlig fødselsnummer, noe som indikerer at de planlegger å bli i Norge lenger enn 6 måneder. Svenske leger er relativt sett de minst stabile, men likevel den største gruppen av utenlandske leger i Norge. Aldersmessig er det flest leger fra utlandet i gruppen 40-54 år. Blant dem som er tildelt vanlig fødselsnummer, i motsetning til D-nummer, er likevel aldersgruppen 30-39 den største. Det betyr at yngre personer er mer stabile og blir værende i flere år enn de som er eldre. Leger som kommer fra Sverige og Danmark er stort sett eldre enn tyske leger. Sykepleiere Fra 1995 til 1996 var det en dobling av antall sykepleiere som kom til Norge for å ta seg arbeid. Deretter var det en liten nedgang fra 1997 til 1998, og nær en halvering fram til 1999. Det var i hovedsak svenske sykepleiere som stod for den sterke økningen fra 1995 til 1996. I de etterfølgende år gikk tallet på svenske sykepleiere ned, mens tallet på finske sykepleiere økte kraftig, og stabiliserte seg på et høyt nivå. Forskjellen på svenske og finske sykepleiere er at de finske som får autorisasjon, i større grad faktisk kommer og tar arbeid i Norge. Den kraftige nedgangen fra 1998 til 1999 skyldes en nedgang i svenske og danske sykepleiere som får autorisasjon.