Holdninger til innvandrere og innvandring

Abstract

Holdninger til innvandrere og innvandring har de siste årene gått i retning av å bli stadig mer positive, og resultatene av årets undersøkelse viser at denne trenden fortsetter. Vi ser blant annet at færre mener at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet og at flere mener at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge. Samtidig er det færre som mener at innvandrere som bor i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig. Svarene i undersøkelsen viser også at vi er blitt mindre skeptiske til innvandrere i nære og mindre nære relasjoner, for eksempel som hjemmehjelp til seg selv eller noen i nærmeste familie, som ny nabo eller som svigersønn eller -datter. Siden 2002 har det vært flere som har gitt uttrykk for at det bør bli vanskeligere heller enn lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. Andelen som mener det bør bli lettere har imidlertid økt i denne perioden, mens andelen som mener det bør bli vanskeligere har gått ned. I årets undersøkelse er det flere som gir uttrykk for at det bør bli lettere enn vanskeligere. De fleste, om lag halvparten, mener det bør være som det er i dag. Samtidig med at det gis uttrykk for mer positive holdninger, ser vi at det er blitt mer kontakt med innvandrere. De fleste som har kontakt med innvandrere, oppgir at de i hovedsak har positive erfaringer med dette. Holdninger til innvandrere og innvandring varierer ut fra ulike egenskaper ved respondentene, og vi ser noen mønstre som går igjen over tid. Kvinner er ofte mer positive enn menn, og unge har mer innvandrervennlige holdninger enn eldre. De som har høyere utdanning er mer liberale enn de som har grunnskole eller videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Vi ser også at studenter og skoleelever er mer positive enn trygdede og pensjonister, mens de som er i inntektsgivende arbeid ofte befinner seg mellom disse to gruppene. Det går også et skille mellom by og land, ved at de som bor i tettbygde strøk ofte har mer innvandrervennlige holdninger, mens de som bor i spredtbygde strøk og mindre tettsteder er mer skeptiske. Dette kan sees i sammenheng med at de som bor i de største byene og mer tettbygde strøk ofte har mer kontakt med innvandrere, og at det er flere med høyere utdanning i disse områdene. Vi ser en klar sammenheng mellom holdninger og graden av kontakt og utdanningsnivå. Vi finner noen sammenhenger mellom holdninger og hvilke landsdeler respondentene bor i, men også variasjoner, både fra år til år og fra spørsmål til spørsmål. Dette kan skyldes tilfeldigheter, men kan også sees i sammenheng med ulik grad av kontakt med innvandrere og utdanningsnivå. Bruttoutvalget til denne undersøkelsen er trukket for å så langt som mulig gi et statistisk representativt utvalg av målpopulasjonen. I alle utvalgsundersøkelser er det imidlertid frafall, fordi respondenten ikke vil svare på undersøkelsen eller at vi ikke oppnår kontakt med dem. At mange ikke svarer på undersøkelsen, bidrar til skjevheter i nettoutvalget. Dette kompenseres ved å bruke frafallsvekter basert på kjønn, alder og utdanning. Etter vekting er de fleste skjevhetene blitt redusert, slik at nettoutvalget ligner mer på bruttoutvalget. Kapittel 2 gir en nærmere beskrivelse av datagrunnlaget. I kapittel 3 ser vi på noen hendelser og utviklingstrender i samfunnet som kan tenkes å påvirke holdninger til innvandrere og innvandring i årets undersøkelse. Kapittel 4 presenterer hovedresultater fra undersøkelsen, med vekt på de langsiktige endringene som har skjedd i perioden fra 2002 til 2021. I kapittel 5 tar vi for oss endringer fra i fjor, med fokus på de endringene som er statistisk signifikante. I kapittel 6 ser vi nærmere på holdninger etter bakgrunnskjennemerker ved respondentene. Her ser vi både på bivariate og multivariate sammenhenger.