Innvandrere – hvordan går det med dem i utdanningsløpet?

Abstract

Utdanning er en sentral kilde til kunnskap og ferdigheter. Riktig og tilstrekkelig utdanning kan gi bedre jobb og et bedre liv, og skape velstand og bedre sosial integrering. For dem som faller utenfor kan dette ha negative konsekvenser, både økonomisk og sosialt. Denne rapporten følger personer i tre forskjellige «kull» gjennom utdanningsløpet. Personene er født mellom 1987-1989, 1992-1994 og mellom 1997-1999. Denne avgrensningen er gjort både for å studere et tilstrekkelig antall personer, og for å ikke havne i konflikt med ulike reformer på utdanningsfronten. Rapporten omtaler resultater fra grunnskolen, overgang fra grunnskole til videregående utdanning, fagvalg i videregående utdanning, deltagelse i universitet og høgskole, gjennomføring av universitet og høgskoler, og høyeste oppnådde utdanningsnivå. Uavhengig av hvilket kull vi så på, har de uten innvandrerbakgrunn høyere grunnskolepoeng og høyere gjennomsnittlige standpunktkarakterer i norsk, engelsk og matematikk enn innvandrere. De som innvandret da de var fem år eller yngre har høyere resultater enn de som innvandret da de var seks år eller eldre. For nasjonale prøver er det fremdeles slikt at de uten innvandrerbakgrunn presterer bedre enn innvandrergruppene, engelsk er den prøven hvor de to innvandrergruppene presterer høyest, mens lesing er den prøven hvor de skårer lavest. Blant innvandrere er det en litt lavere andel som ikke har direkte overgang til videregående opplæring og andelen er lavest blant de som innvandret da de var seks år eller eldre. Innvandrerne er også i større grad ikke registret i videregående opplæring i det hele tatt. Elever fra Asia med Tyrkia har den høyeste andelen med direkte overgang mens elever fra Afrika har den laveste. Innvandrere velger i større grad studiespesialisering sammenliknet med elever uten innvandrerbakgrunn, med ett unntak: guttene som var seks år eller eldre ved innvandring. Dersom vi sammenlikner guttene som var eldre og yngre enn seks år ved innvandring, så er det en mye større andel av de eldre guttene som tar yrkesrettet utdanning. Minst forskjell i deltagelse i høyere utdanning mellom de uten innvandrerbakgrunn og innvandrere i alder 5 år eller yngre ved bosetting finner vi blant kohorten 1997-1999, mens den største forskjellen finner vi i kohort 1992-1994. Deltagelsen blant kvinner uten innvandringsbakgrunn er betydelig høyere enn blant kvinner som har innvandret i alderen 5 år eller yngre. Deltagelse i høyere utdanning blant menn er derimot ganske lik hos personer uten innvandrerbakgrunn og innvandrere som kom til landet før fylte seks år. Andelen som ikke har fullført en grad innen 8 år er lavest blant de uten innvandrerbakgrunn. Dette gjør seg gjeldende for både 1987-1989 kohorten og 1992-1994 kohorten. Det betyr at en større andel av innvandrere, uavhengig av alder ved bosetting, ikke har fullført en grad i høyere utdanning innen 8 år. Tallene viser at menn har en gjennomgående høyere andel som ikke har fullført noen grad sammenlignet med kvinner. Overordnet sett ser vi at utdanningsnivå i større grad varierer mellom innvandringsgruppene, enn mellom innvandrere og de uten innvandrerbakgrunn. De som var 5 år eller yngre ved innvandring har i stor grad samme mønster som de uten innvandrerbakgrunn, med relativt like store andeler med fullført universitets- og høgskoleutdanning.