Eldre innvandrere i Norge. Demografi, boforhold, inntekt, formue og helse
Report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3040265Utgivelsesdato
2022-01Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1689]
Sammendrag
Eldre innvandrere er i denne rapporten definert som personer i alderen 60 år eller eldre, født i
utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Andelen eldre personer
blant innvandrere har holdt seg stabilt på rundt 11 prosent de siste 20 årene, men det har vært en
betydelig økning i absolutte tall i takt med den økende innvandringen. Eldre innvandrere har
bakgrunn fra 197 ulike land. Seks av ti kommer fra Europa mens tre av ti har bakgrunn fra Asia. Av
enkeltland kommer flest fra Danmark, Sverige og Polen. Kun 23 prosent er flyktninger. Eldre
innvandre bor oftere i større husholdninger, bestående av 5 personer eller flere. 14 prosent av
innvandrere som er 60 år eller eldre bor i en flerfamiliehusholdning mot fem prosent i den øvrige
befolkningen. Det bodde eldre innvandrere i alle landets fylker og kommuner ved inngangen til
2021. Fordelingen mellom de ulike fylkene varierer likevel mye. Eldre innvandrere er i likhet med alle
innvandrere sett under ett, klart sentralisert i Viken og Oslo.
Andelen som eier bolig er mindre blant eldre innvandrere enn blant andre eldre, samtidig blir denne
forskjellen mindre jo høyere alderen er. Andelene er særlig lave blant aleneboende. Jo lenger
innvandrere har vært i Norge, jo høyere er eierandelene. Dette gjelder både for unge og eldre
innvandrere. Økningen er særlig stor for flyktninger, men de fleste eldre innvandrere har lang botid.
Da er eierandelene relativt høye, uavhengig av innvandringsgrunn og landbakgrunn. 7 prosent av
eldre innvandrere bor trangt, mens kun 1 prosent av andre eldre gjør det. Det er hovedsakelig
innvandrere i starten av 60-årene som er trangbodde. Andelen er aller høyest blant nyankomne
innvandrere fra EU-land i Sentral-Europa og fra Afrika, Asia etc.
Det er store forskjeller i hvilket utgangspunkt den enkelte eldre innvandrer har, eller har hatt, for å
oppnå en inntektskarriere i Norge. Høyest inntekt har eldre innvandrere fra Norden og øvrige VestEuropa med lang botid, mens eldre som har kommet på grunn av flukt og med kortere botid har
klart lavest inntekt. Mange eldre innvandrere er sterkt overrepresentert nederst i inntektsfordelingen sammenlignet med eldre uten innvandrerbakgrunn. Dette gjelder spesielt for
flyktninger, men også for flere grupper som har innvandret på grunn av arbeid. En relativt stor andel
innvandrere i alderen 60-66 år er uten yrkestilknytning – spesielt gjelder dette kvinner. Vi finner også
en langt større andel uføretrygdede i alderen 60-66 år både blant innvandrerkvinner og -menn
sammenlignet med den jevnaldrende øvrige befolkningen. Mange eldre innvandrere er økonomisk
utsatte – flere grupper er sterkt overrepresenterte blant de med vedvarende lavinntekt.
Dødelighet blant 60-79 år gamle innvandrere er lavere enn blant jevngamle i den øvrige befolkning.
Særlig gjelder dette for innvandrere med kort botid, og forskjellen reduseres betydelig med økt
botid. Forskjeller etter landbakgrunn forklares i stor grad av gruppenes gjennomsnittlige botid, men
dødeligheten er også ulik for de forskjellige innvandringsgrunnene, hvor de som har kommet til
Norge på grunn av flukt har det høyeste dødeligheten, også høyere enn øvrig befolkning.
Gjennomgangen av eldre innvandreres kontakter med de ulike helsetjenestene bekrefter det
generelle inntrykket fra tidligere studier av at innvandrere bruker dem i noe mindre grad enn den
øvrige befolkningen. For innvandrere fra Afrika, Asia og Latin-Amerika gjelder dette særlig de aller
eldste - i økende grad fra midten i 70-årene. Når det gjelder de yngste seniorene i denne gruppen,
har de derimot relativt mye bruk av helsetjenester. Blant innvandrere fra EU/EØS-området er det
noe mindre bruk av fastlegetjenesten både blant de yngste og de eldste seniorene, men forskjellen
fra de øvrige eldre avtar med alder. Dette kan ha sammenheng med at innvandreres bruk av
fastlege, relativt til øvrige, øker med botid. Når det gjelder legevakt, er dette en tjeneste som relativt
mye brukt blant eldre innvandrere med kort botid. Når det gjelder bruk av kommunale helse- og
omsorgstjenester, er det lavere andel brukere blant eldre innvandrere enn blant øvrige eldre, både
når det gjelder de mest brukte hjemmetjenestene og i institusjonene.