Økonomisk utvikling gjennom Covid-19. En oppdatert sammenligning av Norge, Sverige og Danmark

Abstract

Det er svært vanskelig å skille virkningen av pandemien fra virkningen av smitteverntiltak, selvregulering blant husholdninger, og forstyrrelser i utenrikshandelen. Denne rapporten prøver å belyse spørsmålet ved å sammenligne de makroøkonomiske utfallene i Norge, Sverige og Danmark. De tre skandinaviske landene valgte ulike smittevernstrategier da pandemien inntraff i 2020: Mens Norge og Danmark raskt innførte strenge tiltak, valgte Sverige en mildere linje. Det gir oss noe som ligner på et naturlig eksperiment. Pandemien ga betydelige kostnader i form av tapt verdiskaping i 2020 og 2021. Tapt verdiskaping, målt som nedgang i BNP, er imidlertid ikke et fullstendig mål på velferdstapet ved pandemien. For det første er det avgrenset til tap av løpende verdiskaping, og ikke tap i senere perioder. Slike tap kan være betydelige, f.eks. dersom mange faller ut av arbeidsmarkedet. For det andre avgrenses det til tap knyttet til økonomisk aktivitet. Dette inkluderer ikke kostnader i form av tapt helse eller død for de som blir syke av Covid-19, tilsvarende helseeffekter for andre i samfunnet eller den reduksjon i livskvalitet smitteverntiltakene kan gi. Tapt verdiskaping fanger likevel opp noen viktige kostnader, og kan være et utgangspunkt for en mer helhetlig vurdering. Denne rapporten ble først publisert 14. april 2021. Da så vi på den økonomiske utviklingen gjennom 2020. I etterkant har vi oppdatert rapporten med tall og analyse til og med 3. kvartal 2021. Med disse nye periodene inkludert får vi nærmere innblikk i den økonomiske utviklingen etter det kraftige sjokket i 2. kvartal 2020, da pandemien først inntraff. 1. kvartal 2021 bar preg av økt smitte og nye restriksjoner, mens 2. og 3. kvartal 2021 viste innhenting i alle landene ettersom virussmitten kom under rimelig kontroll og samfunnene åpnet. I denne oppdaterte rapporten er også tall for 2020 noe revidert, som nyanserer deler av analysen som ble publisert tidligere. Særlig nevneverdig er det at Danmark ser ut til å ha hatt minst nedgang under pandemien. Ved forrige publisering viste tallene at Sveriges økonomi kom best ut av krisen samlet sett. Et sentralt funn ved forrige publisering var at koronasjokket rammet økonomiene i Skandinavia kraftig, og svært likt, uavhengig av de ulike smittevernstrategiene. Vi fant dermed at effekten av ulike tiltak hadde liten betydning sammenlignet med konsekvensene som pandemien uansett utløste. I det store bildet har ikke denne konklusjonen endret seg. Nasjonalregnskapstall for Fastlands-Norge, Sverige og Danmark viser at BNP falt 2-3 prosent i 2020 i de tre landene. I 3. kvartal 2021 var aktiviteten hentet inn til et nivå om lag 2 prosent høyere enn før pandemien inntraff i hele Skandinavia. Vi finner noen forskjeller i detaljerte næringer, og i forløpet i landene, som dels kan skyldes ulike strategier for å håndtere pandemien, og dels forskjellig næringsstruktur i landene, men utviklingen i Skandinavia er påfallende lik gjennom pandemien, sammenlignet med andre land. Denne rapporten gir ikke et fullstendig bilde, siden pandemien fortsatt pågikk ved utgangen av 3. kvartal. Vi mener likevel at forløpet så langt gir grunnlag for å trekke noen konklusjoner om hvilke konsekvenser ulike strategier har hatt, i form av nedgang i økonomisk aktivitet. Det bemerkes at denne rapporten ble ferdigstilt og overlevert til Koronakommisjonen 15. januar 2022. Rapporten benytter tall fra Danmark, Sverige og Norge sine nasjonale statistikkbanker slik de var ved publisering av nasjonalregnskapet for 3. kvartal 2021. Disse tallene er foreløpige og kan være gjenstand for revisjoner.