Show simple item record

dc.contributor.authorSand, Marit
dc.contributor.authorRøstadsand, Jon Ivar
dc.coverage.spatialNorgeen_US
dc.date.accessioned2023-01-02T12:53:54Z
dc.date.available2023-01-02T12:53:54Z
dc.date.issued2022-05
dc.identifier.isbn978-82-587-1515-0
dc.identifier.issn0806-2056
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3040318
dc.description.abstractFinansregnskapet for 4. kvartal 2021 beskriver effektene koronapandemien har hatt for husholdningenes nettofordringer, finansielle investering og gjeld de to siste årene. Hovedbildet viser uvanlig høy sparing og historisk høye nettofinansinvesteringer. Nettofinansinvesteringene i prosent av disponibel inntekt er beregnet til henholdsvis 4,3 og 3,7 prosent i 2020 og 2021 og vi må tilbake til 2005 for i finne et tilsvarende nivå. Smitteverntiltakene har vært svært omfattende og har ført til fall i det innenlandske aktivitetsnivået i flere perioder i løpet de to siste årene. En av effektene har vært lavere konsum, samtidig har offentlige overføringer bidratt til å holde inntektene godt oppe og skapt ekstraordinære store overskudd og sparing. Sparingen har i nest omgang bidratt til store finansielle investeringer. Spesielt har bankinnskuddene økt kraftig i 2-årsperioden, men også investeringene i verdipapirer har tatt seg opp, i særlig grad i 2021. Reduserte utlånsrenter og midlertidige lettelser i utlånsreguleringene har holdt husholdningenes gjeldsvekst oppe i 2020, men gjeldsveksten avtok noe i 2021. Rentebelastningen knyttet til lån i banker og kredittforetak har falt både i 2020 og 2021. Årsaken er at renteutgiftene har falt i takt med lavere renter på lån etter at styringsrenten ble satt ned til null våren 2020. Styringsrenten ble imidlertid satt opp i september 2021 og fikk gjennomslag i banksektorens utlånsrenter mot slutten av året. Kursoppgang på børsnoterte verdipapir og høye nettofinansinvesteringer har bidratt til en uvanlig stor økning i husholdningenes finansielle nettoformue. Økningen i formuen illustreres av nettofordringsraten som viser den finansielle nettoformuen i prosent av disponibel inntekt. Raten har økt med vel 15 prosentpoeng i løpet av de siste to årene og ble beregnet til om lag 95 prosent av disponibel inntekt ved utgangen av 2021. Dette er det høyeste nivået som er registrert for husholdningenes nettofordringsrate i hele tidsserien fra og med 4. kvartal 1996.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherStatistisk sentralbyråen_US
dc.relation.ispartofseriesRapporter;2022/16
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleHusholdningenes finansregnskap i 2020 og 2021 Finansielle sektorregnskaper for institusjonelle sektoreren_US
dc.typeReporten_US
dc.source.pagenumber20en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 4.0 Internasjonal