Velgerundersøkelsen 2019. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019
Research report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3040368Utgivelsesdato
2022-06Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1690]
Sammendrag
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 ble gjennomført midt under Kommune- og
regionreformen. Stortinget vedtok i 2017 å redusere antall kommuner i Norge fra 426 til 358.
Kommune- og regionreformen ble fullført 1.1 2020. Kommune- og fylkestingsvalget 2019 ble avholdt
som om reformen allerede var gjennomført. Mange av spørsmålene i undersøkelsen dreier seg om
reformen. Det er også stilt litt ulike spørsmål til velgerne avhengig om de bodde i kommuner som
skulle slå seg sammen, allerede var slått sammen eller om de bodde i kommuner som ikke ble
berørt av reformen. Hva respondentene svarte på alle spørsmålene er fremstilt ukommentert i
kapittel 9 i rapporten. Kapittel 2 til 8 handler om partivalg etter en rekke bakgrunnskjennetegn, samt
tillit til ulike samfunnsinstitusjoner og oppgitte grunner til ikke å stemme. Noen av disse resultatene
er publisert tidligere. I denne rapporten er imidlertid svarene fra samtlige spørsmål etter
bakgrunnskjennetegn som kjønn, alder, utdanning, partivalg og innvandringskategori og
landbakgrunn samlet for første gang.
Miljøpartier gjør det godt blant de yngre
Partiene med miljøprofil som Miljøpartiet de grønne (MDG), SV og Venstre gjør det best i de yngste
aldersgruppene. MDG fikk for eksempel 14 prosent oppslutning blant dem under 30 år, og 10
prosent blant velgerne som er i 30-årene. Blant velgerne over 60 år er det kun 3 prosent som oppgir
å ha stemt MDG. Frp og Høyre har motsatt tendens, og gjør det relativt dårligere blant de yngre.
Senterpartiet som var det partiet som gikk mest frem sammenliknet med tidligere valg, gjør det best
blant de eldste velgerne, men ligger på rundt 13 prosent oppslutning også blant de under 50 år.
Tydelig mønster med hensyn til partivalg, kjønn, yrke, sektor og næring.
Kvinner stemmer i større grad på venstresidens partier sammenliknet med menn. Dette mønsteret
holder seg selv om vi tar hensyn til hvilke sektorer, yrker og næringer menn og kvinner arbeider
innenfor. Personer ansatt i privat sektor stemmer i større grad på partiene på høyresiden, mens
personer ansatt i offentlig forvaltning i større grad stemmer på partiene på venstresiden.
Frp gjør det best blant dem med lav utdanning
Frp har en klar profil når det gjelder utdanningsnivå. I det siste kommunestyrevalget fikk de 8
prosent av stemmene, men blant velgerne over 25 år med grunnskole som høyeste utdanning
oppgir 15 prosent å ha stemt Frp. Blant dem med kort eller lang universitets- og høyskoleutdanning
er det henholdsvis 5 og 3 prosent som oppgir å ha stemt Frp. De fleste med grunnskole, 31 prosent,
foretrekker allikevel Ap, mens 16 prosent av dem stemte Sp.
Ap står fortsatt sterkt blant innvandrere
Tidligere undersøkelser har vist at Arbeiderpartiet er det største partiet blant innvandrere, og at det
er innvandrere fra land i Afrika og Asia som i størst grad stemmer Ap. Blant menn med
innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia etc. stemte nær 6 av 10 Ap. Blant kvinnene gjorde litt over 4 av
10 det samme. Oppslutningen om Ap og partiene på venstresiden (SV, Rødt) er lavere blant
innvandrere med bakgrunn fra Europa, USA, Australia etc. MDG står imidlertid relativt sterkt blant
utenlandske statsborgere, da 14 prosent svarte at de stemte MDG i 2019.
FNBs velgere utrykker lavest tillit
Undersøkelser viser at det er en klar sammenheng mellom å delta i valg, og å ha tillit til ulike
institusjoner, andelen som oppgir å ha høy tillit til institusjonene er høyere blant dem som stemte
sammenliknet med dem som ikke stemte for alle institusjonene. Ser vi på dem som utrykker lav tillit
er imidlertid andelen høyere blant FNBs velgere enn blant dem som ikke stemte.