| dc.description.abstract | Denne rapporten studerer effektene av en økt CO2-avgift i de ikke-kvotepliktige sektorene (som vil
nå 2 000 kroner per tonn CO2 i 2030). Vi bruker SNOW-NO-modellen (Statistisk sentralbyrås
verdensmodell – Norge), som er en numerisk generell likevektsmodell der Norge er modellert som
en liten åpen økonomi, mens resten av verden er representert ved import til og eksport fra Norge.
Modellen representerer norsk økonomi, med 46 produserende sektorer og ulike husholdnings- og
offentlige konsumsektorer.
Analysen vurderer de langsiktige makroøkonomiske konsekvensene. De makroøkonomiske
virkningene måles i forhold til en økonomisk framskrivning hvor all gjeldende politikk antas å bli
forlenget til 2030. Våre resultater viser at den makroøkonomiske effekten av en CO2-avgift på 2 000
kroner i ikke-kvotepliktige sektorer i 2030 er beskjedne. Imidlertid vil CO2-utslippene kunne
reduseres med omtrent 9 prosent i ikke-kvotepliktige sektorer sammenlignet med et
referansescenario med dagens nivå på CO2-avgift i 2022. Effekten vil være mer moderat dersom
veitransport sektorene fritas eller delvis ekskluderes fra økningen i CO2-avgiften.
Hvorvidt vi overfører de ekstra skatteinntektene fra CO2-avgiften gjennom et engangsbeløp til
husholdningene eller som redusert skattesats på arbeidsinntekt, har stor betydning for de
makroøkonomiske effektene. Sistnevnte alternativ reflekterer en effektivitetsforbedring for
økonomien på grunn av den eksisterende skatten på arbeidsinntekt. | en_US |
