Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHøie, Henning
dc.date.accessioned2023-01-04T12:48:37Z
dc.date.available2023-01-04T12:48:37Z
dc.date.issued2022-09-16
dc.identifier.isbn978-82-587-1587-7
dc.identifier.issn0806-2056
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3040953
dc.description.abstractFormålet med denne rapporten er å gi et innsyn i hvordan rentebærende usikret gjeld har utviklet seg i perioden 2019-2021 i ulike deler av befolkningen. Vi har valgt å fokusere på den rentebærende delen av den usikrede gjelda fordi vi antar at den rentefrie delen av den usikrede gjelda i liten grad er årsak til sosiale problemer. Omfanget av usikret gjeld var økende gjennom 2000-tallet og fram mot 2020, men etter innføringen av gjeldsregisteret i 2019, har denne gjelda gått betydelig ned. Fra 2019 til 2021 ble rentebærende usikret gjeld, slik vi har definert gjelda i denne rapporten, redusert fra 131,5 mrd. kr til 112,1 mrd. kr. Av de nærmere 1,2 millioner personer over 17 år som hadde slik gjeld i 2019, ble 364 400 gjeldfrie innen utgangen av 2021. Det kom imidlertid til 237 500 nye låntakere, slik at samlet nedgang i antall låntakere var ca. 11 prosent. Denne utskiftingen av låntakere medførte at det ble relativt sett flere låntakere med lav utdanning og liten inntekt. Andre grupper som også økte sin andel av låntakerne var personer med innvandrerbakgrunn, personer i unge husholdninger og sosialhjelpsmottakere.en_US
dc.language.isonnoen_US
dc.publisherStatistisk sentralbyråen_US
dc.relation.ispartofseriesRapporter; 2022/38
dc.subjectGjelden_US
dc.subjectForbruken_US
dc.titleUsikret gjeld : Utvikling 2019-2021 etter kjennetegn ved låntakerneen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.source.pagenumber43 s.en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel