| dc.description.abstract | Denne rapporten sammenfatter de viktigste resultatene knyttet til rensing av avløpsvann fra kommunal sektor i 2003.
Statistikken viser de viktigste trekkene ved avløpsbehandlingen, blant annet utslipp av fosfor og nitrogen, renseeffekt, antall
avløpsanlegg, hydraulisk kapasitet, tilknytningsgrad, bruk av avløpsslam og innhold av tungmetaller i avløpsslam.
Nordsjøen påvirkes av vassdrag i de landene som omkranser dette havområdet. Fylkene i Norge som drenerer til Nordsjøen
omtales gjerne som "Nordsjøfylkene" (se definisjon i kapittel 7). Norge har inngått flere avtaler (Nordsjø-deklarasjonene -
den siste i Bergen i 2002) med de øvrige landene som har vassdrag med utløp til Nordsjøen. Avtalene omfatter en hel rekke
påvirkningsfaktorer for Nordsjøen, deriblant påvirkning fra befolkningen i form av utslipp fra avløpsanlegg. Landene har
gjennom avtalene forpliktet seg til innen 2005 å redusere totale utslipp av næringsstoffene fosfor og nitrogen med 50 %,
sammenlignet med 1985. Sett samlet for alle samfunnssektorer, er Norges mål nådd for fosfor, mens det for nitrogen
fortsatt gjenstår en reduksjon på 8 prosent for å tilfredsstille kravene i Nordsjøavtalen.
De aller fleste avløpsanlegg i Norge har sitt utslipp i vassdrag eller kystfarvann (resipienter). Vassdragene fører med seg
næringsstoffer og andre stoffer som ikke fjernes i renseanleggene, ut i kystfarvann og havområder. Den stadige tilførselen
av næringsstoffer til vassdrag og sjøvann kan medføre en overgjødsling (eutrofiering) av vannforekomstene, som igjen kan
medføre uønsket høy algeproduksjon og forrykning av balansen i vannforekomstenes økosystemer. | en_US |
