Levekår blant alenemødre

Abstract

Denne rapporten har som formål å belyse levekår blant alenemødre hvor hovedanliggende er å differensiere gruppen for å få frem forhold som kan forklare ulikheter i viktige levekårskomponenter. En relevant gruppe å sammenlikne alenemødre med er mødre som lever i parforhold med biologiske eller adopterte barn under 20 år. Den empiriske analysen er basert på levekårsundersøkelsene 2000 og 2001 både tverrsnitt og panelundersøkelsene. Totalt er det med 2660 mødre hvorav 2233 er gifte eller samboende mødre og 427 er alenemødre, en andel på 16 prosent. Vi har valgt å definere alenemødre som kvinner som bor i samme husholdning med biologiske eller adopterte barn under 20 år og som ikke lever i parforhold. Opplysningene er hovedsakelig innhentet via intervju, men det er også koblet på registeropplysninger om inntekter og overføringer. En kombinasjon av intervjudata og registerdata vil gi en god vurdering av de faktiske levekår og hvordan personer selv oppfatter sin livssituasjon. Innledningsvis gis en kort innføring av levekårsindikatorene som vi har valgt å se nærmere på. De resterende kappitlene består av temaer som er dannet på bakgrunn av levekårsindikatorene. For de fleste levekårsindikatorene finner vi kjennetegn som kan forklare noe av ulikhetene blant alenemødre og også når vi sammenligner med gifte eller samboende mødre. Det er en tendens til at alenemødre har dårligere psykisk helse enn gifte eller samboende mødre. Vi finner også forskjeller mellom alenemødre som at de med lav yrkesdeltagelse og lavere utdanning har dårligere psykisk helse enn alenemødre med høy yrkesdeltagelse og høyere utdanning. Økonomiske overføringer ser også ut til å avhenge av psykisk helse. Alenemødre med dårlig psykisk helse har overføringer som sin viktigste inntektskilde, mens alenemødre med god psykisk helse har yrkesinntekt som sin viktigste inntektskilde.