Tid til arbeid : Arbeidstid blant ulike grupper og i ulike tidsperioder, belyst gjennom tidsbruksundersøkelsene 1971-2000

Abstract

Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2000/2001 en omfattende undersøkelse om nordmenns tidsbruk. Det er tidligere blitt gjennomført undersøkelser i 1971, 1980 og 1990. Vi kan dermed se på endringer i tidsbruken og relaterte faktorer over de siste 30 åra. Denne rapporten gir et innblikk i nordmenns arbeidstid. Siden det har foregått store forandringer, særlig i kvinners arbeidstid de siste 30 åra, er det lagt vekt på å få fram de endringene de siste 30 åras tidsbruksundersøkelser gir uttrykk for. Rapporten er brukt som bakgrunnsmateriale til Deltidsutvalgets utredning om deltid og undersysselsetting i norsk arbeidsliv. Av resultatene i undersøkelsen kan det nevnes at andelen personer i alderen 20-66 år som bruker tid på inntektsgivende arbeid en gjennomsnittsdag har hatt en liten men jevn økning i løpet av de siste 30 åra, fra 59 i 1971 til 64 prosent i 2000. Stigningen har funnet sted innenfor ordinært arbeid i hovedyrke. Mens arbeidsdagen er blitt noe kortere for menn, har det vær en økning for kvinner. Den totale tiden til arbeid, inkludert inntektsarbeid og husholdsarbeid har sunket noe de siste 30 åra. Dette gjelder begge kjønn, men særlig for kvinner. I hele perioden hadde menn lengst total arbeidstid. Nedgangen i total arbeidstid har vært størst for de yngste og de eldste. De som lever i et parforhold og har barn under 16 år, bruker mest tid på arbeid totalt. Arbeidstidsøkningen har vært størst blant personer i femtiåra, og nedgangen har vært størst blant dem i gruppen 60-66 år. Det er de som tjener mest som også arbeider mest. De med høyest utdanning arbeider dessuten mer enn andre.