Norske husholdningers energiforbruk til stasjonære formål 1960-2003. En diskusjon basert på noen analyser i Statistisk sentralbyrå

Abstract

Husholdningenes energiforbruk utgjør en stor del av samlet energiforbruk. Kunnskap om hva som forklarer husholdningenes energibruk kan utnyttes til å gi svar på viktige spørsmål i samfunnsdebatten. I energipolitikken blir det ofte vurdert å benytte avgifter for å endre husholdningenes tilpasning. Analyser av virkninger av politiske virkemidler på husholdningenes energiforbruk er viktige i en slik sammenheng. I denne rapporten sammenfattes resultater fra en rekke analyser av husholdningenes energiforbruk i Statistisk sentralbyrå. Totalt energiforbruk til stasjonære formål i husholdningssektoren økte med en gjennomsnittlig årlig vekstrate på 1,6 prosent fra 1960 til 2003. Det var en utflating av veksten i elektrisitetsforbruket på 1990-tallet sammenlignet med de tre foregående tiårene. Det har vært relativt store svingninger i energiforbruket fra år til år, og spesielt i sammensetningen av energiforbruket. Våre analyser viser at en økning i antall husholdninger har vært en viktig årsak til veksten i energiforbruket i husholdningssektoren fra 1960 til 2003. En utflating av veksten i elektrisitetsforbruket de siste ti år skyldes utflating både i veksten i antall husholdninger og i veksten i elektrisitetsforbruket per husholdning. Stasjonært energiforbruk per husholdning vokste i begynnelsen av perioden, for så å stabilisere seg fra siste halvdel av 1970-tallet. Elektrisitetsforbruket per husholdning vokste kraftig fram til midten av 1980-tallet, for deretter å stabilisere seg. Årsaken til store svingninger i sammensetningen av energiforbruket fra år til år ser ut til å være en sterk omstrukturering i husholdningenes energiforbruk på 1960- og 1970/80-tallet ved at elektrisitetsforbruk til ulike formål og sammensetningen av energiforbruket til oppvarming har endret seg mye. På 1960-tallet, og til dels også på 1970- tallet, var det en sterk vekst i andelen husholdninger med elektriske apparater som kjøleskap, komfyr, vaskemaskin, støvsuger, fjernsynsapparat og dypfryser. Årsaken til de store endringene i sammensetningen av energiforbruket til oppvarming ser ut til å være drevet av endringer i energipriser. En utstrakt bruk av fyringsoljer og ved på 1960- og 70-tallet og relativt store variasjoner både opp og ned i forbruket fra år til år, tyder på at mulighetene for enten å redusere nivået på energiforbruket eller å substituere mellom energityper var stor selv på svært kort sikt. Dermed kunne husholdningene reagere raskt på f.eks. oljeprissjokkene på 1970-tallet. Årsaken til at veksten i elektrisitetsforbruket har flatet ut er bl.a. at den sterke veksten i elektrisitetsforbruk til apparater som vi så på 1960-tallet er redusert, og at overgangen fra å benytte oljer til å benytte elektrisitet til oppvarming som vi så på 1970- og 80-tallet har stoppet opp. Årsaker til at veksten i elektrisitetsforbruket til apparater har flatet ut, er trolig en utflating av veksten i andelen husholdninger som har de ulike apparatene og en utskifting av eldre apparater til nye og mer energieffektive apparater. Høyere utetemperaturer i fyringssesongen på 1990-tallet sammenlignet med de to foregående tiår bidrar også til å forklare den lavere veksten i elektrisitetsforbruket i siste delen av perioden. Videre antyder analysene at en utflating av veksten i boligareal, inntekt og andelen av husholdningene som har bad og oppvaskmaskin kan bidra til å forklare utflating av veksten i elektrisitetsforbruket per husholdning.