| dc.description.abstract | En formålsfordeling av elektrisitetsforbruket anslår hvor stor del av forbruket som går til romoppvarming, vannvarming, belysning osv. Effekten av energipolitiske tiltak, som f.eks. avgifter, vil blant annet avhenge av hvor stor del av forbruket som går til oppvarming, der det finnes mulighet til å vri forbruket mot den energikilden som til enhver tid er billigst. Videre vil økte avgifter gi inntektseffekter ved at en mindre del av inntekten vil bli disponibel for forbruk. Reduksjonene i elektrisitetsforbruket til ulike formål som følge av inntektseffekter kan variere avhengig av i hvilken grad de ulike formål oppfattes som nødvendighetsgode eller luksusgode.
Tidligere har vi beregnet formålsfordelingen av elektrisitetsforbruket i 1990 og 2001 i Larsen og Nesbakken (2005a). Forskjellene i formålsfordelingen for disse årene skyldes blant annet store forskjeller i utetemperaturen. I denne rapporten diskuterer vi hvorfor det kan være interessant å temperaturkorrigere elektrisitetsforbruket. Vi beregner endringen i den temperaturkorrigerte formålsfordelingen fra 1990 til 2001. Temperaturkorrigeringen er foretatt ved en etterberegning på grunnlag av resultatene fra den tidligere analysen og temperaturkorrigeringsfaktorer basert på forholdet mellom temperaturkorrigert og ikke-korrigert elektrisitetsforbruk rapportert i Statistisk sentralbyrås statistikker.
Resultatene viser at den beregnede økningen i elektrisitetsforbruket til romoppvarming fra 1990 til 2001 var 59 prosent uten korrigering for temperatur, mens økningen ble redusert til 28 prosent ved temperaturkorrigering. 2001 var et tilnærmet normalt år temperaturmessig, mens 1990 var et svært mildt år. | en_US |
