Kvaliteten i Folke- og boligtellingen 2001

Abstract

Denne rapporten inneholder analyse av kvaliteten av husholdnings-, boforholds- og arbeidsmarkedsvariablene i Folkeog boligtellingen 2001. Analysen har blitt gjennomført ved å sammenligne utvalgsundersøkelser med Folke- og boligtellingen 2001. Husholdningene i utvalgsundersøkelsene er faktiske husholdninger, mens det i Folke og boligtellingen 2001 er formelle. Formell husholdning vil si at alle i en husholdning må være folkeregistrert på samme adresse for å høre til i en felles husholdning. Denne definisjonsforskjellen fører til at i Folke- og boligtellingen 2001 blir det færre husholdninger enn i utvalgsundersøkelsene. Store husholdninger i Folke- og boligtellingen 2001 er i utvalgsundersøkelser ofte to små husholdninger. Det er ofte voksne barn som har flyttet ut fra foreldrenes hjem uten at flyttingen er meldt til Folkeregisteret. Statistikken over boforhold blir som regel gitt for husholdninger/boliger og ikke personer. På grunn av at det er forskjellig husholdningsdefinisjoner i utvalgsundersøkelser og i folke- og boligtellingen vil total tallene for boforhold også bli forskjellige. Imidlertid hvis vi ser på undersøkelsene på individnivå viser analysen at for antall rom var det omtrent 40 prosent av personene som svarte likt. Det er et noe større samsvar mellom arealkategori enn for antall rom. For eie-/leieforholdet og bygningstype var det omtrent 90 prosent samsvar mellom undersøkelsene. Sysselsetingsstatistikken i Folke- og boligtellingen 2001 bygger på registerdata. Totalt antall sysselsatte i Folke- og boligtellingen 2001er satt lik totalt antall sysselsatte i Arbeidskraftundersøkelsen 4. kvartal 2001 (AKU), men fordelingen av antall sysselsatte er forskjellig. Det er ingen store systematiske skjevheter i fordelingen av antall sysselsatte etter kjønn og bostedsfylke mellom folke- og boligtellingen og arbeidskraftsundersøkelsen. For andelen sysselsatte i alderen 25-66 år er det en god kvalitet, men for de mellom 20-24 år og 67- 74 år er det relativet store systematiske skjevheter. For sysselsatte etter næring er det forskjell mellom folke- og boligtellingen og arbeidskraftsundersøkelsen. For andelen sysselsatte etter avtalt/vanlig arbeidstid er det et forholdsvis godt samsvar på makronivå, men på mikronivå er det bare et godt samsvar for de som arbeidet mer enn 30 timer. For de under utdanning og pensjonister er samsvaret mellom Folke- og boligtellingen 2001 og AKU forholdsvis godt. Det er en del som er under utdanning ifølge Folke- og boligtellingen 2001 som ifølge AKU er sysselsatt.