Legevakttjenesten i norske kommuner i 2021. Kartlegging av organisering av legevaktsarbeidet i kommunene

Abstract

Kommunene i Norge skal etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) tilby legevakt som en del av sitt ansvar for disse tjenestene. I utgangspunktet står kommuner fritt til å velge hvordan de ønsker å organisere legevaktordningen sin for å oppfylle ansvaret for legevakt. Kommunene kan ha en egen kommunal legevakt, delta i interkommunalt samarbeid om legevakt eller kjøpe drift av legevakttjenesten fra andre aktører. Kommunene kan også ha en kombinasjon av ulike ordninger. Legevaktkartleggingen som ble gjennomført av SSB for rapporteringsåret 2021, i KOSTRA-skjema 1- personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, gjør det mulig å se nærmere på hvordan kommunene i Norge organiserer legevaktstjenesten sin, hvilket personell og hvor mange som er satt av til legevakttjenesten, hvordan bemanningen er gjennom døgnet, eventuelle bemanningsutfordringer, hvilke vaktordninger som benyttes og hva kostnadene for legevakt utgjør. Videre har kartleggingen innhentet informasjon fra kommunene om hvorvidt de i fremtiden vil klare å rapportere årlig på årsverk av leger i legevakt til SSB i KOSTRA-skjema 1. Resultatene i rapporten viser blant annet følgende: 39 prosent av kommunene har egen kommunal legevakt hele eller deler av døgnet uten samarbeid med andre kommuner. Av disse har 38 prosent utelukkende egen kommunal daglegevakt. 21 prosent av alle kommunene oppgir at de er vertskommuner i et interkommunalt samarbeid. Vertskommuner ligger oftest i relativt sentrale kommuner. 58 prosent av kommunene er deltakerkommune i et interkommunalt samarbeid (inklusive IKS), eller har legevakt på omgang. For de som er deltakerkommuner i interkommunalt samarbeid eller har legevakt på omgang, blir andelen større jo lavere innbyggertallet er i kommunegruppen. 80 prosent av kommunene er med i en form for interkommunalt samarbeid hele eller deler av tiden av døgnet. 24 prosent av kommunene bemannet legevakt med leger som var fast ansatt direkte ved legevakten. En langt større andel, 92 prosent, benyttet egne fastleger, 67 prosent andre leger, 42 prosent bemannet legevakt med sykepleier og 25 prosent med annet helsepersonell. Kartleggingen viser til dels tydelige forskjeller mellom store og små kommuner, og etter organisasjonsform. Andelen kommuner som bemanner med fastleger, er imidlertid stor på tvers av både organisasjonsform og etter kommunestørrelse. Totalt svarer 37 prosent av kommunene at de har hatt utfordringer med å besette stillinger i legevakt i 2021. Kommunene bemanner legevakten med ulikt personell på ulike tidspunkt av døgnet. Det vanligste, uavhengig av organisering, er å benytte fastleger på vakt på alle tidspunkt av døgnet. For bruken av ulike vakttyper er det små forskjeller i hvilke vakttyper kommunene benytter fastleger og andre leger til. Det varierer imidlertid noe avhengig av hvordan legevakten er organisert, hvilke tidspunkt på døgnet og kommunestørrelse. Den vanligste vakttypen er primærvakt som har tilstedevakt på legevakt. Når det gjelder regionale forskjeller, er det en tendens til at store kommuner har større forekomst av både primærvakt og sekundærvakt som er til stede på legevakt enn mindre kommuner hvor det er mer vanlig med primærvakt i hjemmevakt/beredskapsvakt. Alle kommuner ble bedt om å oppi netto driftsutgifter for sin legevakttjeneste. Disse tallene var til dels mangelfullt rapportert og beheftet med usikkerhet om hva som var inkludert hos de ulike kommunene. Tallene antyder likevel at det er noe lavere netto driftsutgifter hos kommuner som er med i et interkommunalt samarbeid enn de som kun har egen kommunal legevakt hele døgnet. SSB vurderer at det, i hvert fall på kort sikt, ikke vil være hensiktsmessig å innføre en rapportering av årsverk for leger ved legevakt i KOSTRA. En for stor andel kommuner opplyser om utfordringer knyttet til en slik rapportering.