Kompetanse i barnevernet. Kartlegging 2020
Report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3077566Utgivelsesdato
2023-02Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1690]
Sammendrag
I denne rapporten, utført for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), presenteres en
analyse med utgangspunkt i de nye kompetansekravene til ansatte i barnevernet i henhold til den
nylig iverksatte barnevernsloven. Formålet med rapporten er å vurdere dagens kompetansenivå i
forhold til kompetansekravene som i all hovedsak skal tre i kraft fra 2031. Målet med økt
kompetanse hos de ansatte er å forbedre barns og unges rettigheter og velferd. Gjennom en
gjennomgang av kompetansekravene og en vurdering av dagens kompetanse, vil rapporten kunne
bidra til å styrke grunnlaget for en mer effektiv implementering av de nye kompetansekravene.
I den kommunale barnevernstjenesten vil det for saksbehandlere og ledere fra 2031 stilles krav om
en barnevernsfaglig masterutdanning, alternativt en kombinasjon av barnevernsfaglig
bachelorutdanning, tilstrekkelig relevant videreutdanning og relevant arbeidserfaring. I 2020 ligger
andelen med masterutdanning på henholdsvis 9 og 16 prosent for saksbehandlere og ledere. Hvis
man for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere også tar hensyn til barnevernsfaglig
videreutdanning, stiger andelen sysselsatte med relevant kompetanse til 36 prosent.
For barnevernsinstitusjonene er det fra 2031 krav om at ledere skal ha en relevant masterutdanning
eller en relevant videreutdanning i tillegg til bachelorutdanningen. For fagpersonellet er kravet at
alle nyansatte fra 1.1.2022 skal ha en barnevernsfaglig bachelorutdanning. I 2020 hadde 9 prosent
av lederne en relevant masterutdanning. I underkant av 40 prosent av fagpersonellet hadde ikke en
barnevernsfaglig bachelorutdanning. Flere av de sysselsatte uten barnevernsfaglig utdanning er
over 54 år og vil mest sannsynlig være ute av jobben når kompetansekravene trer i kraft og må etter
hvert erstattes av nytt fagpersonell.
Valget av definisjon for hva som er relevant videreutdanning vil påvirke konklusjonen om hvor
mange nåværende ansatte som allerede oppfyller kravene i den nye barnevernsloven, samt hvor
mange som må ta en videreutdanning for å bli kvalifisert til å jobbe i barnevernet. Rapporten har
vurdert ulike varianter og forskjellene er til dels store. Valg av definisjon vil også slå ut forskjellig for
yngre og eldre ansatte. Mens de yngste i større grad fullfører videreutdanninger, har de eldste tatt
emner innenfor flere videreutdanninger uten å nødvendigvis ha fullført hele utdanningsløpet.
I 2020 var det ingen store regionale forskjeller i kompetanse, men dette kan endre seg dersom
ubalanse oppstår mellom etterspørselen etter kompetanse og tilbudet.
For å ivareta nye kompetansekrav fullt ut vil barnevernsinstitusjoner bli nødt til å erstatte over 2 000
sysselsatte uten relevant utdanning med personer med barnevernsfaglig utdanning etter hvert som
de slutter. Den overgangen er ikke låst til noen frist. Det vil i tilfelle føre til økt etterspørsel etter
barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. Kravet til en bachelorgrad i
barnevernsinstitusjoner kan gjøre det attraktivt for mange å arbeide der, framfor å ta ytterligere
utdanning for å jobbe i kommunal barnevernstjeneste.
Det vil være behov for å følge utviklingen i kompetanse fram mot 2031, men også etter at kravene i
barnevernsloven skal være implementert. Vår anbefaling vil være å gjennomføre årlige
tabelloppdrag framfor å etablere dette som en offisiell statistikk.
Beskrivelse
Rapporten er initiert og finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Bufdir har også bidratt i arbeidet med rapporten, spesielt knyttet til definisjoner og avgrensinger.