Kvalifiserte søkere uten tilbud om studieplass
Report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3077620Utgivelsesdato
2023-04Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1689]
Sammendrag
Etter opptaket til universitets- og høgskoleutdanning gjennom Samordna opptak står det hvert år
igjen en gruppe kvalifiserte søkere som ikke får tilbud om studieplass. I 2021 gjaldt dette 17 prosent
av de kvalifiserte søkerne. 2022 er første året med nedgang i antall kvalifiserte søkere uten
studieplass, og i tiårsperioden før har det vært en økende mengde kvalifiserte søkere som ikke får
tilbud om studieplass (Samordna opptak, 2022, s. 12).
De kvalifiserte søkerne uten tilbud om studieplass i hovedopptaket til Samordna opptak er søkere
som oppnår kvalifikasjonskravene og har søkt på minst ett studieprogram, uten at de får tilbud om
studieplass. Det er i disse tilfellene flere søkere enn det er studieplasser tilgjengelig på et
studieprogram. Rapporten tar for seg søkerne i 2013 og 2018, og finner ikke store forskjeller mellom
disse søkerkullene. Sammendraget tar for seg resultatene fra 2018.
Det er flere kjennetegn ved de kvalifiserte søkerne som ikke får tilbud om studieplass. Kvalifiserte
søkere uten tilbud om studieplass sender i snitt inn færre søknader enn de som får tilbud om
studieplass. Yngre søkere sender i snitt inn flere søknader enn eldre søkere. Har man fullført en
universitets- og høgskoleutdanning tidligere sender man inn færre søknader, og dette gjelder
uansett alder hos søkeren.
Mens 87 prosent av kvalifiserte søkere som er 21 år og yngre får tilbud om studieplass, gjelder dette
69 prosent blant søkere som er 45 år og eldre. Søkere som har foreldre med høyere utdanning får
oftere tilbud om studieplass enn søkere som har foreldre med mindre utdanning. Nærmere ni av ti
kvalifiserte søkere som har foreldre med lang høyere utdanning fikk tilbud om studieplass i 2018.
Kvalifisere søkere som er innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre får i mindre grad
tilbud om studieplass, med 75 prosent. I øvrig befolkning var andelen med tilbud om studieplass på
82 prosent. En større andel blant søkerne som er norskfødte med innvandrerforeldre søker seg inn
på profesjonsutdanningene med de høyeste poenggrensene (8 prosent). Likevel er det søkerne til
profesjonsstudiene blant de fra øvrig befolkning som i størst grad får tilbud om opptak, hvor seks av
ti får tilbud om studieplass mot 45 prosent blant søkere som er norskfødte med innvandrerforeldre.
Vi følger også de kvalifiserte søkerne som ikke fikk tilbud om studieplass i tiden etterpå. Fire av ti var
registrert i høyere utdanning samme høst, som vil si at de enten fortsatte i en pågående utdanning
eller kom inn via restopptak eller lokale opptak. Nærmere halvparten (46 prosent) var registrert som
sysselsatte som hovedaktivitet, det vil si at de ikke studerte på tidspunktet. De fleste var altså
registrert i høyere utdanning og/eller jobb samme høst, selv om de ikke fikk tilbud om studieplass
gjennom hovedopptaket i Samordna opptak.
Halvparten av de kvalifiserte søkerne som ikke fikk tilbud om opptak i 2018 var gjensøkere året
etter, det vil si at de også søkte om studieplass via Samordna opptak våren 2019. Blant disse fikk
seks av ti tilbud om studieplass våren 2019. Resultatene viser altså at mange er i utdanning, både
samme høst som de ikke fikk studieplass gjennom Samordna opptak og året etter.