Sosioøkonomisk profil hos studenter i utlandet. Gradsstudenter og utvekslingsstudenter på bachelornivå

Abstract

Formålet med denne rapporten er å se på den sosioøkonomiske profilen til studenter som velger å ta hele bachelorgrader (gradsstudenter i utlandet) eller deler (utvekslingsstudenter) av bachelorutdanningen sin utenlands. For å kunne identifisere forskjeller og likheter, er man nødt til å sammenligne gradsstudenter i utlandet og utvekslingsstudenter med gradsstudenter i Norge, altså de som tar hele bachelorgraden sin i Norge, som referansegruppe. Til orientering velges perioden fra 2016 til 2019 for å unngå eventuelle pandemi-relaterte avvik. Gradsstudentene i utlandet er generelt yngre, fikk høyere karakterpoeng i videregående opplæring, og består av en høyere andel kvinner sammenlignet med studenter i Norge. Gradsstudentene i utlandet har også oftere foreldre med universitets- og høgskoleutdanning, kommer i større grad fra sentrale strøk, og i denne gruppen er det en høyere andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre enn blant gradsstudentene i Norge. Utvekslingsstudentene utmerker seg ved en enda større andel kvinner og bedre resultat på videregående enn gradsstudentene i utlandet. Sammenlignet med gradsstudenter i utlandet og Norge har utvekslingsstudentene høyere andel uten innvandrerbakgrunn. Foreldrenes utdanningsnivå er en sentral faktor som vil kunne påvirke om en student drar utenlands eller ikke. Tallene våre viser at en større andel av de med foreldre med høy utdanning drar utenlands. Det er flest studenter innenfor fagfeltet helse-, sosial-, og idrettsfag ved norske institusjoner, mens fagfeltet økonomiske og administrative fag tiltrekker seg flest studenter i utlandet. Sistnevnte er det nest mest populære fagfeltet blant gradsstudentene i Norge og utvekslingsstudentene. For eksempel, drar hele 47 prosent av studentene ved Norges Handelshøyskole (NHH), hvor hovedfagfeltet er økonomiske og administrative fag, på utveksling, som er den overlegent høyeste andelen blant norske universiteter og høgskoler. Storbritannia, USA, og Danmark har flest utenlandsstudenter, mens Australia, USA, og Storbritannia har flest utvekslingsstudenter. USA og Storbritannia er altså felles for begge gruppene. Årsaken til at nettopp disse landene er mest populære kan være forklart av blant annet språk. Vi kan tallfeste noen kjennetegn ved de som velger å ta hele eller deler av utdanningen sin utenlands, men personlige aspekter som preferanser og tilpasningsevner til ny kultur, regler, og språk kan derimot ikke tallfestes fra registerdata. Den økonomiske merkostnaden det å studere utenlands skaper er ikke direkte belyst i denne rapporten, men de som kommer fra husholdninger med god økonomi benytter seg oftere av muligheten til utenlandsopphold både som grads- og utvekslingsstudent.