| dc.description.abstract | Inntekts- og levekårsutviklingen har for de fleste innbyggerne i Norge vært meget god de siste årene. Hovedformålet med denne publikasjonen er derimot å belyse økonomi og levekår for ulike grupper som i større grad faller utenfor denne utviklingen, og som tradisjonelt sett har vært overrepresentert nederst i inntektsfordelingen. Dette gjelder for eksempel sosialhjelpsmottakere, enslige forsørgere, personer med flyktningbakgrunn og ulike trygde- og stønadsmottakere.
Lavinntekt og inntektsfordeling
Andelen personer med lavinntekt påvirkes i stor grad av hvordan en definerer lavinntekt. Ifølge OECDs lavinntektsdefinisjon hadde om lag 4 prosent av befolkningen lavinntekt i 2006 når personer i studenthusholdninger er utelatt, mens anslagene basert på EU sin definisjon ligger på knapt 10 prosent. De ulike tallene skyldes først og fremst at lavinntektsgrensen er satt betydelig høyere i EU sin definisjon (60 prosent av medianinntekten), slik at flere personer rimeligvis vil komme under denne lavinntektsgrensen, sammenlignet med OECD sin definisjon (50 prosent av medianinntekten). I tillegg gir den gamle OECD-skalaen, der en legger mindre vekt på husholdningenes stordriftsfordeler, en lavere medianinntekt i befolkningen enn EUs skala.
Andelen personer med relativ lavinntekt har økt noe de siste ti årene i følge OECDs definisjon, mens EUs definisjon viser stor grad av stabilitet. | en_US |
