Kjønnsbalanse i aksjeselskapenes styrer. Utviklingen fra 2017 til 2021

Abstract

Hvert år publiserer SSB statistikk om personer som sitter i styre og ledelse i norske foretak (se https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/eierskap-og-roller/statistikk/styre-og-leiing-iaksjeselskap). Det har lenge vært interesse for kjønnsfordelingen i ledelsen av næringslivet og vi tilstreber derfor å publisere styrestatistikken på kvinnedagen 8. mars eller rett før. I år har temaet vært særlig aktuelt, i og med at det er vedtatt å innføre kjønnskvotering også for ikke-børsnoterte aksjeselskaper av en viss størrelse (målt etter antall ansatte og inntekter). Denne rapporten er gjort på oppdrag av Innovasjon Norge (IN) og Selskapet for industrivekst (Siva) og gir en beskrivelse av kjønnsfordelingen i foretakene som får offentlig støtte fra disse ordningene, sammenlignet med foretakspopulasjonen sett under ett. Mens SSBs ordinære styrestatistikk viser antall styremedlemmer og kjønnsandeler etter ulike fortakskjennetegn, så ønsker vi med denne rapporten å gi et mer detaljert bilde av kvinnerepresentasjon i styrene i norske aksjeselskaper, med spesielt fokus på foretak som mottar støtte fra Innovasjon Norge og Siva. Kvinneandelen alene viser bare én dimensjon av kvinnerepresentasjon, og sier mest om (mangelen på) kvinners innflytelse i næringslivet. Vel så viktig er det å undersøke mangfold versus segregering i styrene; altså om de relativt få kvinner og mange menn er klumpet sammen i enkjønnede styrer og om de kjønnsblandede styrene har forskjellig grad av kjønnsdominans, eller om et i utgangspunktet skjevt utvalg av styremedlemmer etter kjønnssammensetning fordeler seg jevnt utover styrene. At myndighetene har vedtatt en lov om ganske høy grad av kjønnsrepresentasjon i styrene for aksjeselskaper av en viss størrelse, innebærer jo at myndighetene prioriterer at for større selskaper så skal alle ha en kjønnsfordeling innenfor et bestemt intervall (minst 40 prosent av hvert kjønn). I tillegg til å se på kjønnsandelene i ulike styrer ser vi derfor også på graden av segregering i styreverdenen. Dette har vist seg å gi verdifull tilleggsinformasjon som vi vil tilstrebe å innarbeide i den ordinære, årlige styrestatistikken. Blant våre viktigste funn kan nevnes at jo større styrene er, jo høyre er kvinneandelen. Dette gjelder både for foretakspopulasjonen sett under ett, og for de ulike virkemidlene. For gruppene 7-9 styremedlemmer og flere enn 10 medlemmer ligger kvinneandelen i hele foretakspopulasjonen på rundt 28-29 prosent, hvilket ikke er så mye lavere enn lovkravet på 40 prosent som gjelder for de største aksjeselskapene. Det som særlig trekker den aggregerte kvinneandelen ned, er styrer med ett medlem (14 prosent kvinner). Dersom store, ressurssterke foretak også tenderer mot å ha større styre, så vil kvotering få mindre konsekvenser for endringer i styresammensetningene. Vi beregner at for foretakene blant INs og Sivas kunder (med over 30 ansatte og over 50 millioner i inntekt), vil kvotering omfatte 36 prosent av styrene, som i gjennomsnitt har mellom 5 og 6 medlemmer og der mellom 1 og 2 må skiftes ut for å oppfylle lovkravet. Videre finner vi at for foretakspopulasjonen sett under ett har kvinneandelen i styrene økt noe mellom 2017 og 2021. Det gjelder for alle styrestørrelser unntatt de få med 10 eller flere medlemmer, der kvinneandelen har falt fra om lag 32 til om lag 29 prosent. Også for foretak som mottar støtte gjennom virkemiddelapparatet har kvinneandelen i styrene økt. Selv om menn dominerer i alle styrestørrelser, så øker andelen blandede styrer med styrestørrelse. Dette gjelder både for virkemiddelkundene og for hele populasjonen og er for så vidt som man skulle forvente. Dette medfører også en høyere grad av kjønnsmangfold, målt ved lavere segregeringsgrad. Både når det gjelder populasjonen sett under ett og for virkemiddelapparatets kunder, så ser vi en tendens til at en moderat økende kvinneandel over tid faller sammen med mindre segregering. Selv om bildet blir noe mer blandet når vi bryter ned på undergrupper, kan dette tolkes som at nye kvinnelige styremedlemmer som har kommet til over tid har fordelt seg slik at kjønnsfordelingen mellom styrene har blitt likere.