Innovasjon i norsk næringsliv 2011-2013

Abstract

Når det kommer til internasjonal sammenliknbarhet har det blitt stilt spørsmål om den norske koblingen mellom FoU- og innovasjonsmålinger kan ha bidratt til at Norges innovasjonsresultater har vært underrapportert i forhold til de fleste andre land vi ønsker å sammenlikne oss med. En tidligere pilotundersøkelse (Wilhelmsen 2012) ga ytterligere indikasjoner på at dette kan ha vært tilfelle. SSB har derfor gjennomført en komplett frittstående innovasjonsundersøkelse for perioden 2011-2013 med den hensikt å kartlegge i hvilken grad felles FoU- og innovasjonsundersøkelser har påvirket de norske innovasjonstallene. Endelige resultater fra denne undersøkelsen ble publisert i juni 2014 og bekrefter funnene fra pilotundersøkelsen. Det er en signifikant høyere andel innovatører i norsk næringsliv enn det som har kommet fram i tidligere målinger. Dette gjelder for alle fire hovedtyper innovasjon: produkt- (både varer og tjenester), prosess-, organisasjons- og markedsinnovasjon. Også når tallene blir videre brutt ned på detaljert næring eller på hovednæring og foretaksstørrelse viser den separate undersøkelsen høyere innovasjonsaktivitet i så godt som alle disse gruppene. Rapporterte innovasjonskostnader, bortsett fra FoU, og andelen innovatører med innovasjonssamarbeid øker også betydelig. Relativt sett viser undersøkelsen en viss dreining bort fra FoU-drevet innovasjon og mot mer lavnivå innovasjon. Dette viser seg blant annet gjennom lavere rapportert viktighet av FoU-samarbeid og lavere andel innovatører som har introdusert innovasjoner som var nye for foretakets marked. Grunnet et betydelig høyere antall innovatører øker imidlertid begge disse indikatorene målt i absolutte tall. Målt som andel av foretak med produkt og/eller prosessinnovasjonsaktivitet er det mindre endringer i innovatørenes fordeling på andre indikatorer; slik som hemmende faktorer for innovasjon, beskyttelsesmetoder for innovasjon og informasjonskilder brukt i innovasjonsarbeidet. Det er imidlertid rimelig å anta at den innovasjonsaktiviteten som har blitt målt i de kombinerte undersøkelsene er en delmengde av den innovasjonen som har blitt målt i den separate innovasjonsundersøkelsen. I så måte påvirker ikke de nye tallene forståelsen av resultatene fra tidligere innovasjonsundersøkelser som sådan. Foreløpige beregninger viser at dette også vil påvirke internasjonale sammenlikninger av innovasjon. Både gjennom direkte sammenlikninger av innovasjonsaktiviteten fra CIS og gjennom internasjonal rangering på samleindikatorer – slik som Innovation Union Scoreboard (IUS), hvor innovasjonsundersøkelsens tall inngår.