Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012

Abstract

Formålet med rapporten er å beskrive situasjonen på arbeidsmarkedet for flyktninger i alderen 15 – 74 år som var bosatt i Norge i 4. kvartal 2012. Tall for flyktninger sammenliknes med innvandrergruppen totalt og med hele befolkningen 15-74 år. I denne rapporten er også familieinnvandrede til flyktninger inkludert i flyktninggruppen. Alle flyktningkull omfattes nå av analysen. I 4. kvartal 2012 var det i alt registrert 76 557 sysselsatte flyktninger i Norge, noe som utgjør en sysselsettingsandel på 50,1 prosent blant flyktningene. I hele befolkningen lå andelen sysselsatte på 68,7 prosent, mens den i innvandrergruppen totalt var 62,8 prosent. Siden 4. kvartal 2011 har det vært en liten nedgang i sysselsettingen på 0,7 prosentpoeng blant flyktninger, mens den var uendret i innvandrergruppen totalt. I hele befolkningen var det en nedgang på 0,4 prosentpoeng. Flyktninger fra Sri Lanka og Chile hadde høyest andel sysselsatte med henholdsvis 70,7 og 71,1prosent. Også gruppene fra Bosnia-Hercegovina og Vietnam ligger relativt høyt med andeler på henholdsvis 65,6 og 64,3 prosent. Flyktninger fra Somalia hadde lavest andel sysselsatte med 27,8 prosent. Dernest kom flyktninger fra Eritrea og Irak med henholdsvis 39,3 og 42,1 prosent sysselsatte. Botiden i Norge har stor betydning for sysselsettingsnivået blant flyktninger. Blant dem med botid på under fire år ligger sysselsettingsprosenten langt under gjennomsnittet for flyktninger. Dette er grupper som er i en tilpasningsfase til det norske samfunnet, og som i utgangspunktet står utenfor arbeidsstyrken. Blant dem med botid på 7 år og mer ligger andelen sysselsatte en del over gjennomsnittet for alle flyktninger. Flyktninger med en botid på nærmere 20 år har høyest sysselsettingsandel, på over 60 prosent. Av de sysselsatte flyktningene hadde 65,6 prosent heltidsarbeid (her definert som en avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer pr. uke), mens den tilsvarende andelen i den sysselsatte befolkningen totalt var på 73,5 prosent. Heltidsarbeid er mest utbredt i de flyktninggruppene der sysselsettingen i utgangspunktet er høyest. Utdanningsnivået har også stor betydning for sysselsettingen. Det er gruppen med kun obligatorisk utdanning som har desidert lavest andel sysselsatte uavhengig av flyktningbakgrunn. Dermed trekker denne gruppen ned gjennomsnittet enten det er blant flyktninger eller i befolkningen som helhet. Da flyktninger har atskillig høyere andel med kun obligatorisk utdanning enn hele befolkningen, er dette en viktig medvirkende årsak til sysselsettingsforskjellene. Blant dem på samme utdanningsnivå er det mindre forskjeller mellom flyktninger og hele befolkningen enn når man sammenlikner uten å ta hensyn til utdanningsnivå. Om utdanningen dessuten er fullført i Norge, utjevnes nesten forskjellene. Imidlertid er dette en flyktninggruppe med lengre botid i Norge. Tall for sysselsatte etter flyktningstatus viser at asyltilfeller ligger nærmest flyktninggjennomsnittet med 49,8 prosent sysselsatte. Overføringsflyktninger og familietilknyttede (til flyktninger) ligger ganske likt, dvs. litt i overkant av 48 prosent. Den gruppen som skiller seg mest ut er restkategorien ”annet/uspesifisert”, som har en sysselsettingsandel på nesten 63 prosent. Denne gruppen omfatter i hovedsak flyktninger som har fått kollektiv beskyttelse i Norge, og der en stor andel kom fra Balkan-landene på 1990-tallet, i særlig grad Bosnia-Hercegovina. Familieinnvandrede har høyest andel bruttoledige, dvs. gruppen av helt ledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak sammenlagt. Med en andel på 9,7 prosent ligger de 1,7 prosentpoeng over flyktningsnittet og 7.6 prosentpoeng over nivået i hele befolkningen