dc.contributor.author | Claus, Gunnar | |
dc.contributor.author | Nordby, Pål | |
dc.contributor.author | Næsheim, Helge | |
dc.date.accessioned | 2023-12-15T11:54:48Z | |
dc.date.available | 2023-12-15T11:54:48Z | |
dc.date.issued | 2014-05 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-537-8928-6 | |
dc.identifier.issn | 0806-2056 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3107763 | |
dc.description.abstract | Pensjonsreformen som ble innført i 2011 hadde som et sentralt mål at folk skulle
stå lenger i arbeid. Et element i reformen var muligheten for personer 62 år og
eldre til å kombinere arbeid og pensjon uten at pensjonen blir redusert. Analyser
basert på 2012-data viste at andelen av befolkningen som var i arbeid økte klart
mer for alderskortene 62-, 63- og 64-åringer enn den gjorde for 61-åringer og
yngre. I denne rapporten ser vi for det første på om nye 62-åringer i 2013 viser en
ytterligere økning i andelen sysselsatte jamført med 62-åringer i 2012. Videre ser
vi på om de som i 2013 er blitt 63 år og eldre viser en fortsatt vekst i sysselsettingen, eller om de bare ut fra et høyere nivå, har lagt seg på samme trendvekst
som har vært en god del år.
Uavhengig av pensjonsreformen har det over flere år vært en viss vekst i andel
arbeidstakere i prosent av befolkningen (arbeidstakerprosenten) for alle
aldersgrupper fra 60 år og over. Men utviklingen fra 2011 til 2013 viser at veksten i
arbeidstakerprosenten etter innføring av ny pensjonsordning har vært markert
sterkere blant 62- til 66-åringer enn 60- og 61-åringene. Formålet med ny
pensjonsreform var å få flere til å stå lenger i jobb. Utviklingen etter 2011 tyder på
at man har oppnådd dette. Dette gjelder både for kvinner og menn. Veksten er
tydeligst for personer uten høyere utdanning i privat sektor.
Gjennomsnittlig avtalt arbeidstid pr uke pr arbeidstaker for 62-66-åringene har hatt
en marginal økning i perioden 2010 til 2013. Arbeidstakere i alderen 67-70 år har
hatt en tydelig økning i antall timer per uke i samme perioden.
I rapporten er det også et kapittel hvor vi ser på om pensjonsordningene for
offentlig sektor synes å bidra til reduserte jobbskifter fra offentlig til privat sektor
blant 50-59-åringene. Med jobbskift mener vi at en person bytter virksomhet
(arbeidsplass) fra ett år til et annet. For statlig og kommunal sektor er
pensjonsordningene samordnet slik at man ikke taper noe i pensjonsrettighet på å
bytte innen eller mellom disse sektorene. Det gjør man derimot ved å skifte til og
fra privat sektor. Fra andre undersøkelser vet vi at andelen som skifter jobb synker
med økende alder. Det ser vi også igjen på andelen som skifter jobb mellom
sektorer. Men tallene i denne rapporten viser at nedgangen er klart større for
jobbskifter fra henholdsvis statlig og kommunal sektor til privat sektor
sammenlignet med nedgangen for de som skifter mellom statlig og kommunal
sektor. Dette støtter altså opp om antakelsen om at manglende samordning av
pensjonsordningene bidrar til redusert mobilitet. Nå vil det være flere faktorer som
spiller inn når folk skifter jobb slik at flere analyser må til for å avklare den isolerte
effekten av pensjonsordninger. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Statistisk sentralbyrå | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Rapporter;2014/19 | |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.title | Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen | en_US |
dc.type | Report | en_US |
dc.rights.holder | © Statistisk sentralbyrå | en_US |
dc.source.pagenumber | 35 | en_US |