Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorClaus, Gunnar
dc.contributor.authorNordby, Pål
dc.contributor.authorNæsheim, Helge
dc.date.accessioned2023-12-15T11:54:48Z
dc.date.available2023-12-15T11:54:48Z
dc.date.issued2014-05
dc.identifier.isbn978-82-537-8928-6
dc.identifier.issn0806-2056
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3107763
dc.description.abstractPensjonsreformen som ble innført i 2011 hadde som et sentralt mål at folk skulle stå lenger i arbeid. Et element i reformen var muligheten for personer 62 år og eldre til å kombinere arbeid og pensjon uten at pensjonen blir redusert. Analyser basert på 2012-data viste at andelen av befolkningen som var i arbeid økte klart mer for alderskortene 62-, 63- og 64-åringer enn den gjorde for 61-åringer og yngre. I denne rapporten ser vi for det første på om nye 62-åringer i 2013 viser en ytterligere økning i andelen sysselsatte jamført med 62-åringer i 2012. Videre ser vi på om de som i 2013 er blitt 63 år og eldre viser en fortsatt vekst i sysselsettingen, eller om de bare ut fra et høyere nivå, har lagt seg på samme trendvekst som har vært en god del år. Uavhengig av pensjonsreformen har det over flere år vært en viss vekst i andel arbeidstakere i prosent av befolkningen (arbeidstakerprosenten) for alle aldersgrupper fra 60 år og over. Men utviklingen fra 2011 til 2013 viser at veksten i arbeidstakerprosenten etter innføring av ny pensjonsordning har vært markert sterkere blant 62- til 66-åringer enn 60- og 61-åringene. Formålet med ny pensjonsreform var å få flere til å stå lenger i jobb. Utviklingen etter 2011 tyder på at man har oppnådd dette. Dette gjelder både for kvinner og menn. Veksten er tydeligst for personer uten høyere utdanning i privat sektor. Gjennomsnittlig avtalt arbeidstid pr uke pr arbeidstaker for 62-66-åringene har hatt en marginal økning i perioden 2010 til 2013. Arbeidstakere i alderen 67-70 år har hatt en tydelig økning i antall timer per uke i samme perioden. I rapporten er det også et kapittel hvor vi ser på om pensjonsordningene for offentlig sektor synes å bidra til reduserte jobbskifter fra offentlig til privat sektor blant 50-59-åringene. Med jobbskift mener vi at en person bytter virksomhet (arbeidsplass) fra ett år til et annet. For statlig og kommunal sektor er pensjonsordningene samordnet slik at man ikke taper noe i pensjonsrettighet på å bytte innen eller mellom disse sektorene. Det gjør man derimot ved å skifte til og fra privat sektor. Fra andre undersøkelser vet vi at andelen som skifter jobb synker med økende alder. Det ser vi også igjen på andelen som skifter jobb mellom sektorer. Men tallene i denne rapporten viser at nedgangen er klart større for jobbskifter fra henholdsvis statlig og kommunal sektor til privat sektor sammenlignet med nedgangen for de som skifter mellom statlig og kommunal sektor. Dette støtter altså opp om antakelsen om at manglende samordning av pensjonsordningene bidrar til redusert mobilitet. Nå vil det være flere faktorer som spiller inn når folk skifter jobb slik at flere analyser må til for å avklare den isolerte effekten av pensjonsordninger.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherStatistisk sentralbyråen_US
dc.relation.ispartofseriesRapporter;2014/19
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleYrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformenen_US
dc.typeReporten_US
dc.rights.holder© Statistisk sentralbyråen_US
dc.source.pagenumber35en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal