Show simple item record

dc.contributor.authorHorgen, Erik Herstad
dc.date.accessioned2023-12-19T07:55:33Z
dc.date.available2023-12-19T07:55:33Z
dc.date.issued2014-06
dc.identifier.isbn978-82-537-8940-8
dc.identifier.issn0806-2056
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3108090
dc.description.abstractRapporten gir tall for og beskriver en gruppe innvandrere som verken er i arbeid eller utdanning, og som heller ikke er registrert arbeidsledige, mottakere av helserelaterte ytelser eller trygd fra NAV. De inngår følgelig ikke i noen av de vanligste tilknytningsformene befolkningen har til det norske samfunnet. I alt var det 73 500 innvandrere (20-66 år) som inngikk i denne gruppen i november 2011, en andel på 16 prosent av innvandrerne. Andelen har ligget stabilt de siste tre årene. For enkelhets skyld omtales gruppen som personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Innvandrere fra Asia og fra EU-land i Øst-Europa utgjorde i 2011 over halvparten av innvandrerne med svak tilknytning til arbeidsmarkedet, men dette er også de to mest tallrike gruppene når man ser på innvandrere i alt. I begge gruppene var andelen med svak tilknytning til arbeidsmarkedet bare litt høyere enn gjennomsnittet blant innvandrerne sett under ett: 19 prosent blant de fra Asia og 17 prosent blant de fra EU-land i Øst-Europa. Det var innvandrerne fra Afrika som hadde den høyeste andelen, med 22 prosent. Også blant personer som ikke er innvandrere finner man personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet, men andelen var vesentlig lavere. For norskfødte med innvandrerforeldre var andelen 10 prosent mens den i den øvrige befolkningen var 4 prosent. Over halvparten, 59 prosent, av innvandrerne med svak tilknytning til arbeidsmarkedet er kvinner. Andelen innvandrerkvinner med svak tilknytning til arbeidsmarkedet var 20 prosent i 2011, sammenlignet med 13 prosent blant mennene. Blant innvandrerne med svak tilknytning til arbeidsmarkedet er flertallet av kvinnene gift, mens flertallet av mennene er ugift. Over halvparten av innvandrerne med svak tilknytning til arbeidsmarkedet har bodd i Norge i mindre enn fem år. Her er det svært små forskjeller mellom menn og kvinner, og ikke overraskende synker andelen med denne statusen etter lengden på botiden. Selv om innvandrere med svak tilknytning til arbeidsmarkedet ikke mottar noen av de vanligste trygdeytelsene, mottok 8 prosent av dem sosialhjelp i november 2011. Når vi ser hele året under ett, var det dessuten en andel på 75 prosent som hadde en eller annen form for inntekt. Da har vi riktignok også inkludert kapitalinntekter, slik at det ville holde med å ha hatt renteinntekter fra f.eks. en bankkonto. Det kunne likevel indikere at for noen var situasjonen med svak tilknytning til arbeidsmarkedet i november 2011 en midlertidig status. En kobling mot status et år før (november 2010) viser at drøyt 50 prosent av dem også da var i gruppen med svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Går vi enda ett år tilbake var andelen 36 prosent. En nærliggende årsak til at man befinner seg i gruppen vil være at man er hjemmeværende og forsørges av andre i familien. Men i rapporten ser man også på muligheten for at en del kan være utvandret uten å ha meldt dette til folkeregistret.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherStatistisk sentralbyråen_US
dc.relation.ispartofseriesRapporter;2014/22
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleInnvandrere med svak tilknytning til arbeidsmarkedet - hvem er de?en_US
dc.typeReporten_US
dc.rights.holder© Statistisk sentralbyråen_US
dc.source.pagenumber65en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 4.0 Internasjonal