Overkvalifisering blant innvandrere 2007 – 2012

Abstract

Statistisk sentralbyrå har gjennomført et prosjekt for å analysere overkvalifisering blant innvandrere med høyere utdanning. Hovedvekten er lagt på en beskrivelse av tilstanden i 2012 og utviklingen i perioden 2007 – 2012. Vi måler formell overkvalifisering, det vil si personer som har fullført høyskole- og universitetsutdanning, men med ansettelse i yrker som ikke krever høyere utdanning. Det kan være flere grunner til en slik overkvalifisering. Arbeidsgivere kan ikke bare legge vekt på formelt utdanningsnivå ved ansettelser, men også forhold som karakterer, sosiale ferdigheter og språk. Dessuten vil en del personer ha egne preferanser som gjør at de selv velger en jobb som normalt ikke krever høyere utdanning, f.eks. være ønske om bosted. Av ulike årsaker kan det være variasjon i kompetanse mellom ansatte som har lik utdanningskode. Utdanningsdatabasen samler inn registreringer av utdanninger fra institusjonene selv. Disse data blir komplettert med spørreundersøkelser spesielt rettet til innvandrere, senest i forbindelse med folketellingen i 2011. Andelen hvor utdanningsdata er basert på egne opplysninger er derfor høyere blant innvandrergrupper. Andre forhold er hvor relevant en spesifikk utdanning fra et land er i et annet land, selv om kvaliteten kan være like høy. Tidligere resultater som viser variasjon i overkvalifisering etter fagfelt, ser ut til å bekrefte dette. I 2012 var det 94 000 ansatte med fullført utdanning fra høyskole eller universitet som var overkvalifisert, hvorav 28 000 innvandrere. For innvandrere fra EU, Nord Amerika etc.1 var andelen 34 prosent, mens det var 43 prosent av ansatte innvandrere fra Afrika, Asia etc.2 som var overkvalifisert. For befolkningen ellers var andelen 11 prosent. Bildet blir annerledes når vi ser på innvandrere som var under 16 år da de kom til Norge. Disse vil jevnt over ha fullført det meste av utdanningen i Norge og ha gode norskkunnskaper. Andelen overkvalifiserte blant disse var 20 prosent for innvandrere fra Afrika, Asia etc. For innvandrere fra EU, Nord-Amerika etc. var den på 16 prosent, det vil si på nivå med gjennomsnittet i befolkningen. For å se om overkvalifisering er noe som varer ved for den enkelte, har vi fulgt noen grupper av personer over tid. Blant dem som var overkvalifiserte i 2007, var det etter fem år fortsatt 85 prosent av innvandrere fra Afrika, Asia etc. som var overkvalifisert. For innvandrere fra EU, Nord-Amerika etc. var det 75 prosent, mens det for befolkningen ellers var 58 prosent som fortsatt var overkvalifisert. Vi undersøker så i hvilken grad personer i alderen 22 – 32 år, som fullførte en høyere utdanning i år 2000, har fått en jobb, og dernest i hvilken grad de er overkvalifisert for jobben. Andelen med jobb blant innvandrere fra EU, Nord-Amerika etc. har ligget temmelig flatt oppunder 70 prosent i hele perioden fram til 2012. For innvandrere fra Afrika, Asia etc. er det en stigende trend fra 55 prosent i 2001 til 69 prosent i 2008. Deretter stagnerer veksten for denne gruppa, i motsetning til utviklingen for befolkningen ellers, hvor andelen ansatte stiger jevnt fra 72 prosent i 2001 til 85 prosent i 2012. Når vi ser på overkvalifisering blant dem med utdanning fra år 2000, og som har fått jobb, har vi ikke tall for de første seks årene, men fra 2007 til 2012 viser tallene at den synker for alle grupper. For innvandrere fra Afrika, Asia, mv. gikk andelen overkvalifiserte ned fra om lag 25 prosent i 2007 til 18 prosent i 2012. For innvandrere fra Norden, EU, mv. var de tilsvarende tallene fra 16 til 12 prosent, og for befolkningen ellers fra 11 til 8 prosent.