Framskrivinger av befolkning og arbeidsstyrke etter utdanning med alternative forutsetninger for innvandring
Report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3108177Utgivelsesdato
2014-10Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1696]
Sammendrag
SSB har med ujevne mellomrom produsert framskrivinger av tilbud og etterspørsel
for ulike typer arbeidskraft siden 1993. Den makroøkonomiske modellen
MODAG1 blir brukt til å framskrive etterspørselen etter utdanning, mens den
dynamiske mikrosimuleringsmodellen MOSART2 blir brukt til å framskrive
befolkningen og arbeidstilbudet etter utdanning. Ved å sammenholde framskrivingene for tilbud og etterspørsel etter utdanning får vi indikasjoner på mulige
ubalanser som kan oppstå i arbeidsmarkedet fram mot 2030.
Etter 2004 har Norge hatt en sterk økning i nettoinnvandringen, og dermed en sterk
vekst i tallet på personer uten registrert utdanning. Vinteren 2011/2012 gjennomførte SSB derfor en spørreundersøkelse blant personer som har fullført utdanningen
sin i utlandet. Som en følge av denne spørreundersøkelsen ble andelen med uoppgitt utdanning blant innvandrerne i de administrative registrene redusert. I
rapporten benytter vi for første gang disse oppdaterte utdanningsopplysningene i
framskrivingene av utdanningen til framtidige innvandrere. Til tross for gjennomføringen av spørreundersøkelsen i 2011/2012 mangler SSB fortsatt opplysninger
om utdanningsnivået for mange innvandrere. Det gjelder spesielt innvandrere med
kort botid. For nye innvandrere i perioden 2009-2012 kan det grovt anslås at 60
prosent står uten registrert utdanning. Dette svekker kvaliteten på framskrivingene.
I tillegg til å utnytte de nye opplysningene om innvandrernes utdanning i framskrivingen for nye innvandrere, har vi også foretatt oppdateringer av utdanningstilbøyelighetene til den øvrige befolkningen i modellen, samtidig som det er
gjennomført forbedringer i beregningsopplegget. Forbedringene gir spesielt utslag i
fordelingen mellom kort og lang utdanning ved at tilbøyeligheten til å fortsette i
lang utdanning har blitt noe redusert sammenlignet med forrige modellversjon
dokumentert i Cappelen m.fl. (2013).
Betydningen av forbedringene illustreres både for framskrivinger av befolkningen
og arbeidstilbudet etter utdanning. Framskrivingene av arbeidstilbudet er også
sammenholdt med de tidligere framskrivingene av etterspørselen etter ulike typer
arbeidskraft fram mot 2030 i den forrige modellversjonen. Utdanningsfordelingen
på etterspørselssiden er basert på aggregert informasjon for hele befolkningen
(inkludert innvandrere) basert på Arbeidskraftundersøkelsene (AKU), og er derfor
ikke påvirket av forbedringene i registerstatistikken.
Innarbeidingen av innvandrernes utdanningsnivå øker arbeidstilbudet for de fleste
grupper med utdanning utover grunnskole. Selv om betydningen for mange
grupper ikke er veldig stor, utgjør det likevel en del når vi summerer. Ettersom en
god del av innvandrerne er registrert med høyere utdanning, blir det tidligere
beregnede overskuddet for dette utdanningsnivået klart forsterket. En forholdsvis
stor andel av innvandrerne har høyere utdanning innen ulike typer av realfag. På
dette feltet har imidlertid høy innvandring bidratt til å motvirke observert knapphet
på arbeidskraft. En innarbeidet forutsetning om noe nedgang i oljeinvesteringene
medfører at etterspørselen etter disse gruppene vokser svakere enn tidligere.
Innvandringen kan trolig også avta som følge av dette.
På videregående nivå har en relativt stor del av innvandrerne utdanning i naturvitenskapelige fag og ulike håndverksfag sammenlignet med den øvrige
befolkningen. Også for disse utdanningsgruppene har høy innvandring bidratt til å
motvirke observert knapphet. Til tross for fortsatt høy innvandring av personer med
videregående fagutdanning, innebærer den svake fullføringene i disse utdanningene i den øvrige befolkningen at veksten i tilbudet neppe holder tritt med veksten i
etterspørselen.
Ettersom personer med uoppgitt utdanning er slått sammen med de som bare har
fullført grunnskoleutdanning i presentasjonen av resultatene, har innarbeidingen av
de forbedrede utdanningsopplysningene for innvandrerne ført til at vi i større grad
får rendyrket gruppen med grunnskoleutdanning. Det tidligere beregnede overskuddet for den sammenslåtte gruppen av personer som kun har fullført grunnskoleutdanning, eller ikke har fått registrert utdanning, er dermed klart redusert.
Flere av de viktigste endringene i framskrivingene av arbeidstilbudet etter
utdanning på detaljert nivå skyldes ikke registeringen av utdanningen for innvandrerne, men oppdateringene og forbedringene i beregningsopplegget for den
øvrige befolkningen. Lavere estimerte tilbøyeligheter til å ta lang høyere utdanning
i forhold til det som ble lagt til grunn i rapporten fra 2013, slår ut i noe lavere vekst
i tilbudet av arbeidskraft med dette utdanningsnivået. Tilbøyeligheten til å ta
høyere utdanning innen økonomi og administrasjon (kort og lang, samlet sett) er
imidlertid ytterligere oppjustert slik at det beregnede overskuddet her blir noe
større enn i forrige framskriving. Tilbøyeligheten til å utdanne seg som lærer eller
innen pleie- og omsorgsfag på høgskolenivå er noe nedjustert, og bidrar til at den
beregnede mangelen på disse utdanningsgruppene øker ytterligere.
Det er nødvendig å understreke usikkerheten i slike framskrivinger. Til dels er de
basert på forenklede forutsetninger, og tilbud og etterspørsel er framskrevet
uavhengig av hverandre. Mekanismer som vil bidra til å redusere framtidige
ubalanser er ikke inkludert. Hovedformålet med rapporten er nettopp å bidra med
informasjon om framtidige ubalanser som kan oppstå slik at tiltak kan settes i verk
for å motvirke en slik utvikling.