Studentvandringer. Rekruttering til studier og tilførsel av nye høyt utdannede i et geografisk perspektiv

Abstract

En av målsettingene med en regional, desentralisert universitets- og høgskolestruktur, er at utdanningsinstitusjonene skal forsyne nærarbeidsmarkedet med arbeidskraft. Lokal og regional rekruttering til studier antas å øke mulighetene for at kandidatene blir i regionen etterpå. Prosjektets hovedformål er å undersøke de høyere utdanningsinstitusjoners rolle mht: a. Den lokale/regionale/nasjonale rekrutteringen til høyere utdanning. b. Den lokale/regionale/nasjonale fordelingen av tilførselen av nye, høyt utdannede. Undersøkelsen i denne rapporten har tatt utgangspunkt i rekrutteringen til høyere utdanning i 2002, gitt studentenes bostedsbakgrunn, der den geografiske rekrutteringen fordeles etter regionale kategorier etter avstand fra studiestedene. Geografisk fordeling av tilførselen av nye høyt utdannede tar utgangspunkt i studentmassen i 2004 som ikke lenger var under høyere utdanning i 2005. Den geografiske fordelingen måles med utgangspunkt i studieregion i 2004 og de nye høyt utdannedes bostedsregion i 2007 og 2010. I 2004 var det universiteter og/eller høgskoler og avdelinger av høgskoler i snaut halvparten av landets 89 økonomiske regioner. Gjennomsnittstall for hele landet viser noe høyere andel lokal tilførsel av nye høyt utdannede sammenliknet med den lokale andelen av rekrutteringen til studier. Små forskjeller i geografisk fordeling av nye høyt utdannede fra 2007 til 2010 indikerer at mye av den regionale tilpasningen blant studenter foregår i forbindelse med studiene eller kort tid etter at studiene er avsluttet. Det er små forskjeller mellom menn og kvinner med hensyn til lokal rekruttering til studier og lokal tilførsel av nye høyt utdannede i hver studieregion, men kvinner øker sin lokale betydning når den lokale arena utvides til å omfatte hele fylket der studiestedet er lokalisert. Det er observert noe større lokal forankring i rekruttering til studier og tilførsel av nye høyt utdannede hos de eldre enn hos de yngre studentene. Den lokale tilførselen er også høyere fra nyutdannede med kort høyere utdanning enn fra de med lang høyere utdanning. Økonomiske og administrative fag, humanistiske og estetiske fag, lærerutdanning og pedagogiske fag og helse- og sosialfag viser høyest andel lokal rekruttering til studier, mens høyest andel lokal tilførsel av nye høyt utdannede er å finne innen fagfeltene samfunnsfag og juridiske fag og humanistiske og estetiske fag, mens helse- og sosialfag og lærerutdanning og pedagogiske fag øker sin lokale betydning når det i tillegg til studieregionene tas med tilhørende fylker for øvrig i den lokale arena. Det er observert store variasjoner i lokal rekruttering til og lokal tilførsel fra studier mellom sentralitetsnivåene og mellom enkeltregioner, noe som indikerer en heterogen lokal rekrutterings- og tilførselsstruktur. Studieregioner med samme sentralitetsnivå viser betydelige variasjoner i balansen mellom lokal rekruttering til studier og lokal tilførsel av nye høyt utdannede, samt med hensyn til hvor mye den lokale rekrutteringen og tilførselen betyr, selv etter å ha kontrollert for fagfelt. De mest sentrale studieregionene skiller seg ut med noe større lokal tilførsel av nye høyt utdannede enn lokal rekruttering til studier. Studiestedene i Finnmark viser også klart større lokal tilførsel av nye høyt utdannede enn det den lokale rekrutteringen til studier tilsier, noe som er nærliggende å se i sammenheng med virkninger av tiltakssonen i nord. Splittes den lokale arenaen opp på henholdsvis studiestedets egen region og samme fylke for øvrig, viser nye høyt utdannede en tilbøyelighet til å søke seg tilbake til den lokale arena man ble rekruttert fra.