Udekt behov for tannlegetenester. Internasjonale samanlikningar og analysar av sosiale og regionale skilnader i Noreg
Report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3108867Utgivelsesdato
2013-02Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1733]
Sammendrag
Det er fleire grunnar til å sjå nærmare på førekomst av udekt behov for
tannlegetenester. Ein av grunnane er at dette er tenester som krev høg grad av
eigenbetaling av ei stor pasientgruppe i Noreg. Ein annan at det finst datakjelder
som gjer det muleg høvesvis å analysere førekomsten nasjonalt og samanlikna med
forholda i andre europeiske land. Bakgrunn, føremål og problemstillingar for
undersøkinga er presentert i kapittel 1.
Fleire datakjelder og metodar er tekne i bruk for å oppfylle føremåla og kaste lys
over problemstillingane i rapporten. Dei tre viktigaste datakjeldene er European
Union Survey of Income and Living Conditions (EU-SILC undersøkinga),
KOSTRA (Kommune-stat-rapporteringa) og levekårundersøkinga om helse,
omsorg og sosial kontakt. Dei internasjonale samanlikningane av udekt
tenestebehov er kasta lys over ved hjelp av ein kombinasjon av metodar og ulike
datakjelder, blant anna ein gjennomgang av EU-SILC data, utsending av
spørjeskjema til Danmark, Finland, Island og Sverige, og intervju med
Socialstyrelsen i Sverige. Dei nasjonale analysane er gjennomført med hjelp av
logistiske regresjonsmodellar og med utgangspunkt i levekårundersøkinga om
helse, omsorg og sosial kontakt og KOSTRA. Datagrunnlag og metodar er
behandla i kapittel 2.
Organiseringa og finansieringa av tannhelsetenestene i Noreg og i andre nordiske
land har både likskapar og forskjellar. Samstundes som alle landa har eit relativt
desentralisert tenesteansvar, viser samanlikningar at det til dømes er forskjellar i
arbeidsdelinga mellom offentleg og privat sektor, i finansieringa av tenestene og i
dekningsgraden for tannlegar mellom dei nordiske landa. Informasjon om tannhelsetenestene i dei nordiske landa generelt og Sverige spesielt er teke med fordi
det er grunn til å tru at strukturelle eigenskapar har påverknad på det udekte
behovet for tannlegetenester. Tannhelsetenestene i Noreg og andre nordiske land
blir belyst i kapittel 3.
Det er store variasjonar i nivået på det udekte behovet for tannlegetenester frå eit
land til eit anna i Europa, men hovudtendensen i dei fleste landa er at nivået er
fallande. Noreg ligg relativt høgt samanlikna med andre nordiske land. Samanlikningar viser at det berre er Island som har ein høgare del som ikkje har vore hos
tannlege dei siste 12 månadene, trass behov for tenesta. Med nokre få unntak er det
økonomi som er viktigaste grunn til at folk ikkje går til tannlege ved behov i alle
dei europeiske landa. Det er vidare store forskjellar etter bakgrunnskjenneteikn
som inntekt, utdanning og sysselsetjing. Arbeidslause har eit høgare udekt behov
enn sysselsette, medan behovet i all hovudsak fell med aukande inntekt og
utdanningsnivå. Samanlikning av udekt behov for tannlegetenester i Noreg og
andre europeiske land er å finne i kapittel 4.
Resultata frå regresjonsanalysane viser at det er fleire faktorar som påverkar
sannsynet for å ha eit udekt behov for tannlegetenester i den norske befolkninga.
Når det gjeld dei sosioøkonomiske faktorane er det å ha motteke stønader den
viktigaste. Både denne og det å ha låg inntekt aukar sannsynet for å ha eit udekt
behov for tannlegetenester. Når det gjeld dei regionale faktorane som er inkludert i
modellen er det å vere busett i Nord-Noreg den einaste som aukar sannsynet for å
ha eit udekt tenestebehov. Vidare aukar det å ha motteke stønader og det å ha låg
inntekt sannsynet for å ha eit udekt behov for tannlegetenester som følgje av dårleg
råd. Av dei regionale faktorane er det høg tannlegedekning og det å vere busett i
Nord-Noreg som aukar sannsynet for å ha eit udekt tenestebehov på grunn av
økonomi. Analysane av sosiale og regionale forskjellar i udekt tenestebehov er
presentert i kapittel 5.