Grunnlag for vurdering av arbeidstilbudspotensialet i Norge på lang sikt
Report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3108870Utgivelsesdato
2013-03Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1733]
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over forhold som bør være relevante når man skal
utarbeide langsiktige fremskrivninger av arbeidsstyrken og sysselsettingen. Den er
skrevet på oppdrag for Finansdepartementet som et grunnlag for de langsiktige
fremskrivningene av norsk økonomi i Perspektivmeldingen 2013. I tråd med
tradisjonell økonomisk teori, legger rapporten til grunn at det er arbeidstilbudet
som betyr mest for den faktiske sysselsettingsutviklingen i et langsiktig
tidsperspektiv. Endringer i arbeidstilbudet kan ha tre hovedkilder: 1) demografi,
dvs. endringer i befolkningen som er i yrkesaktiv alder; 2) sammensetningseffekter,
dvs. endringer i fordelingen av den yrkesaktive befolkningen på grupper som er
vedvarende ulike når det gjelder gjennomsnittlig individuelt arbeidstilbud; 3)
endringer i økonomiske og andre incentiver som påvirker det individuelle
arbeidstilbudet. Rapporten konsentrerer seg om punktene 2 og 3.
Langsiktige fremskrivninger vil nesten alltid ta utgangspunkt i historiske trender.
Kan disse forlenges, eller er det noe vi i dag kjenner til som tilsier at de vil bli
brutt? Et eksempel på et slikt brudd vil trolig være kvinnelig yrkesdeltaking hvor
potensialet for videre tilnærming mellom kvinner og menn er i ferd med å bli
uttømt. Kapittel 2 viser hovedlinjene i utviklingen fra 1930 til i dag i aggregerte tall
for arbeidsstyrke, yrkesfrekvenser, sysselsatte personer og timeverk, samt
gjennomsnittlig arbeidstid. En dekomponering gir et tallfestet bilde av at reduksjoner i arbeidstiden har betydd mer for den gjennomsnittlige arbeidsinnsatsen per
person i yrkesaktiv alder enn vekst sysselsettingsandelen. Videre sammenlignes
yrkesfrekvenser, sysselsettingsandeler og arbeidstid i Norge med tilsvarende
størrelser i noen utvalgte OECD-land. En fullstendig gjennomgang av årsakene til
den historiske utviklingen og til forskjeller mellom Norge og andre land, faller
utenfor rammene for denne rapporten.
For å vurdere potensielle sammensetningseffekter på det samlede arbeidstilbudet
fremover, kreves kartlegging av hvordan dette varierer mellom ulike grupper.
Kapittel 3 viser hvordan arbeidstilbudet i gruppene eldre, kvinner, småbarnsforeldre og ulike innvandrergrupper avviker fra samlede gjennomsnittstall. Også
her sammenlignes avvikene over tid og mellom land. Unges overgang fra
utdanning til arbeidsliv og eldres overgang fra arbeid til trygd belyses nærmere i
kapittel 4. Kapittel 5 gir en generell oversikt over økonometriske analyser av
hvordan arbeidstilbudet påvirkes av økonomiske incentiver. For menn ligger
estimatene på ukompenserte lønnselastisiteter rundt 0,1. Responsen er fortsatt noe
større for kvinner enn menn, særlig når de er gift. Kapittel 6 gjennomgår relativt
detaljert hvordan man utarbeider langsiktige fremskrivninger av sysselsettingen i
noen utenlandske miljøer som gjør dette relativt regelmessig. Kapittel 7 viser
sysselsettingseffekter av endringer i inn- og utvandring og integreringen av
innvandrere. Den sterke økningen i arbeidsinnvandringen etter 2004 gjør at dette er
effekter som man trolig vil møte i enhver langsiktig sysselsettingsfremskrivning av
norsk økonomi. Kapittel 8 oppsummerer rapporten, peker på kilder til kommende
endringer i sysselsettingspotensialet, og gir noen anbefalinger for fremskrivninger
av arbeidstilbudet.